Hvordan avgjøre hvilke ord som bør stå i «ordboka»?

Det norske ordforrådet er prinsipielt uendelig. Siden man nærmest ubegrenset kan skape nye ord ved å sette sammen allerede etablerte ord, må ordboksmakere nødvendigvis gjøre et utvalg fra den mer eller mindre viltvoksende floraen som utgjør det norske ordforrådet. Avhandlinga søker å finne svar på hvilke variabler og metoder man kan benytte for å komme fram til et hensiktsmessig utvalg sammensatte ord i store norske allmennordbøker à la Bokmålsordboka og Nynorskordboka (på folkemunne ofte omtalt som «ordboka»).

Avhandlinga kombinerer kvalitative og kvantitative metoder for å identifisere variabler som på den ene sida hjelper en å avgjøre hvor etablert et sammensatt ord er, og på den andre sida korrelerer med interesse og behov fra ordbokbrukerne. Et sentralt funn er at brukerne søker etter et svært vidt spenn av sammensatte ord, og at man må ta i betraktning både ordas bruksmønster og iboende egenskaper for å predikere brukernes atferd og behov.

I grove trekk tyder disse funnene på at det mest vesentlige inventaret i en ordbok utgjøres av følgende overlappende kategorier: 1) Ord som er konvensjonelle i form av at de brukes jevnlig. 2) Ord som har ukonvensjonelle språklige egenskaper. 3) Ord som ordbokbrukere jevnlig søker informasjon om. Alle ord som tas inn må dessuten ha et etablert samband mellom det aktuelle språklige tegnet og minst én betydning.

Totalt sett kan man slå fast at den ordrikdommen som avtegner seg i norske tekster, også avtegner seg i ordbokbrukernes søkeatferd. Det mangfoldet av oppslagsord som brukerne forholdsvis jevnlig søker informasjon om, lar seg ikke forklare ved hjelp av en håndfull variabler. Om ordbokmakere skal lykkes med den doble oppgaven det er å fange de mest sentrale orda i språket samtidig som man i størst mulig grad forsøker å dekke brukernes informasjonsbehov, vil de behøve et stort arsenal av både kvalitative og kvantitative variabler for å kunne avgjøre om et gitt ord tilsvarer klinte eller hvete.

Personalia

Mikkel Ekeland Paulsen (f. 1991) er fra Hamar, Norge. Han har bachelor i datalingvistikk og master i allmenn lingvistikk fra Universitetet i Bergen. Etter studiene har han blant annet jobbet med revisjonen av ordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Avhandlingen ble skrevet ved Institutt for lingivstiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder er Torodd Kinn og biveileder er Bård Uri Jensen.