Hvordan varmeinnholdet i den øvre delen av havet påvirker atmosfærens variabilitet på sub-sesongmessige tidsskalaer

I den tropiske atmosfæren er det et mønster av skyer og regn på planetarisk skala (~10 000 km) som beveger seg østover langs ekvator i en syklus som gjentas omtrent hver 60. dag. Dette fenomenet er kjent som Madden-Julian Oscillation (MJO). Nøyaktige prognoser for MJO er viktig for å kunne forutsi været de kommende ukene. I avhandlingen min prøver jeg å forstå hvordan varmen i de øvre havlagene påvirker dette viktige tropiske fenomenet som kalles MJO. Når varmeenergi som er lagret i havet, beveger seg fra havet til atmosfæren, kan denne varmen føre til endringer i de storskala værfenomenene som manifesterer seg i atmosfæren, for eksempel MJO. Jeg finner at varmeforandringer i det øvre ekvatoriale havet hovedsakelig skyldes strømmer som beveger seg i øst-vestlig retning langs ekvator, og som er knyttet til havbølger på planetarisk skala. Deretter tester jeg en idé om betydningen av disse havbølgene på planetarisk skala for MJO i den norske jordsystemmodellen (NorESM). NorESM er en moderne klimamodell utviklet av klimaforskere i Norge. Modellforsøkene viser at havbølgene på planetarisk skala ikke har noen drastisk innvirkning på MJO i modellen. Klimamodeller som NorESM sliter imidlertid ofte med å produsere en realistisk MJO. Forskningen min gir derfor innsikt i hvordan en forbedring av samspillet mellom havbølger på planetarisk skala og atmosfæren i modellen potensielt kan hjelpe modellene til å produsere en mer realistisk simulering av MJO.

Personalia

Ashneel Chandra har en bachelorgrad i matematikk og fysikk og en mastergrad i fysikk fra University of the South Pacific, Suva, Fiji. Ashneel var tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Island Lives Ocean States-prosjektet under doktorgradsarbeidet. Avhandlingen ble veiledet av professor Noel Keenlyside og Dr. Lea Svendsen ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, samt Dr. Awnesh Singh ved University of the South Pacific.