Foreldre vil gi barna sjeldne, nordiske navn
Nordiske navn blir stadig mer populære. Men foreldrene velger helst navn som vært lite i bruk tidligere.
Hovedinnhold
– Mange av de opphavlig nordiske navnene som er populære nå, har vært svært lite brukt historisk. Navn som Frida, Tuva, Ylva og Live har knapt vært i bruk tidligere, forteller navneforsker ved UiB, Ivar Utne.
I podcasten UiB Popviten gir han et innblikk i hvordan norske foreldre har valgt navn gjennom tidene. Hør episoden her.
Klassiske, norrøne navn som Olav, Ingrid og Solveig brukes fortsatt, men taper terreng for mindre kjente navn med nordisk opprinnelse.
– Folk vil være litt originale, og i tillegg har ikke disse lite brukte navnene noen assosiasjoner som kan føles gammeldagse, sier Utne.
Lager navn av nordiske ord
I tillegg til at de leter frem sjeldne navn, ser Utne at stadig flere foreldre gir barna nordiske navn som tidligere ikke har vært brukt som navn i det hele tatt.
– Det gjelder for eksempel mytologiske navn som Frøy, Ask og Embla. Slike gudenavn har historisk ikke vært brukt som navn på folk, forteller han.
Også flere nyere nordiske ord har blitt til populære navn.
– Mange av dem er hentet fra naturen, som fuglene Lerke og Erle eller Tiril fra blomsten Tiriltunge. Det er nordiske ord, men de har ikke vært brukt som navn. Det er gammelt på en ny måte, kan man si, sier Utne.
Vil ha myke navn og klang
Men ikke alle nordiske navn har potensiale til å havne på topp-listene. Dagens foreldregenerasjon favoriserer nemlig navn som klinger på en helt spesiell måte.
– De velger myke, klangfulle navn med mye vokaler. På 2000-tallet har for eksempel to vokaler inntil hverandre i hver sin stavelse, som i Lea, Emilie og Noah, vært veldig populært. Rundt halvparten av navnene på 10-på topp listen de siste par årene har dette, forteller Utne.
I tillegg har dagens foreldre lagt sin elsk på en spesiell konsonant, nemlig l.
– Det ser vi vi Amalie og Ella, eller i Lukas og Elias hos guttene. For bare noen tiår siden var l-lyden nesten ikke i bruk. Kombinasjonen av doble vokaler og l setter et tydelig stempel på vår tid. Vi skal bare tilbake til 90-tallet for å finne overvekt av konsonanter i navnene. Da var harde navn som Katrine, Marte og Kristoffer populære.
Utne tror at favoriseringen av myke navn vil fortsette i årene som kommer.
– Men jeg tror vi vil se mindre av to vokaler inntil hverandre. Kanskje det blir vanligere med annenhver vokal og konsonant. Det ser også ut til at den nordiske trenden øker. Den vil kanskje fortrenge den internasjonale trenden vi har sett i flere år nå, med navn som Liam og Leah.
Hør hele episoden her: