Hva er det våteste været?

Når det bøtter ned i Bergen skyldes det som oftest kombinasjonen av lavtrykk, fronter og atmosfæriske elver. Denne kombinasjonen av værfenomener dominerer på midlere breddegrader. Klimaendringer fører til at nedbørsmønstre endrer seg, tørkeperioder blir lenger og ekstremnedbør hyppigere. Lavtrykk, fronter og atmosfæriske elver blir også påvirket av at det blir varmere og fuktigere i atmosfæren, hvilket også påvirker nedbørsintensiteten. I avhandlingen undersøker vi nedbørsendringer i Norge mellom 1900 og 2019, samt bruker klimafremskrivninger for å forstå hvordan nedbør assosiert med ulike værfenomener kan endre seg mot slutten av århundret.

Fra observasjoner finner vi at nedbøren i Norge har økt med nesten 20% siden 1900, og at sørvestlandet har den største observerte endringen. I tråd med teori og tidligere studier finner vi også at ekstremnedbør har økt mer enn middelnedbør. For å få en mer direkte kobling mellom nedbør og værfenomenene som styrer det, presenterer vi en ny metode for å tilskrive nedbør til værfenomener. I avhandlingen viser vi at nedbøren er sterkest når både fronter, lavtrykk og atmosfæriske elver inntreffer samtidig, og at disse bidrar til fire ganger så mange ekstreme hendelser som regnværshendelser på midlere breddegrader. I de to siste studiene bruker vi en klimamodell for å undersøke mulige endringer i nedbørsdistribusjonen for de ulike værtypene. Vi finner at både hyppigheten og intensiteten øker i fremtiden for kombinasjonen av værfenomener som er assosiert med mye regn i dagens klima. Dette blir spesielt tydelig når vi ser på ekstremnedbør: Her er det fronter i kombinasjon med andre værfenomener som dominerer signalet. Dette tyder på at det er fronter som er mest effektive til å omdanne den ekstra fuktigheten i atmosfæren til nedbør, og at det er fronter som driver fremtidens økning i ekstremnedbør. For eksempel øker frontnedbøren med 5% per grad oppvarming over Norge, mens de andre værfenomenene forblir tilnærmet uforandret.

Personalia

Kjersti Konstali (født 1994) har en mastergrad i klimadynamikk ved Universitetet i Bergen. I 2019 påbegynte hun doktorgraden ved Geofysisk Institutt, og har i denne perioden også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veiledere under doktorgradsarbeidet har vært professor Asgeir Sorteberg og professor Thomas Spengler.