Den islandske Króka-Refs saga gjennom tiden

Króka-Refs saga, skrevet på midten av 1300-tallet, er en av de yngste Islendingesagaene. Den er bevart i 45 håndskrifter datert fra 1400-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Avhandlingen tar for seg den brede og ubrutte overleveringen av denne sagaen gjennom fem århundrer og forholdet mellom håndskriftene.

Avhandlingen kombinerer tradisjonelle filologiske metoder med ny- og materialfilologiske tilnærminger, dvs. den undersøker både de genealogiske relasjonene mellom håndskriftene og sagatekstens utvikling på den ene siden, samtidig som den betrakter alle håndskrifter som prinsipielt interessante. Til tross for at disse to metoder vanligvis betraktes som motsetninger, viser avhandlingen det store potensialet som ligger i å bruke begge samtidig. Ved å ta hensyn til alle bevarte håndskrift gikk den stemmatiske analysen betydelig lengre enn tidligere undersøkelser og resulterer i det første omfattende stemma codicum av alle bevarte manuskripter av sagaen.

Undersøkelsen baserer på en pilotanalyse med hjelp av dataassisterte metoder som ble justert med tradisjonelle stemmatiske metoder. Det identifiseres tre spesielle linjer i overleveringen av Króka-Refs saga over tid og i bestemte miljøer. På 1600-tallet kopieres sagaen blant den lærde eliten på Island for privat bruk. Den betydelige tekstvariasjonen mellom håndskriftene tyder på at skriverne ikke har vegret seg for å tilpasse teksten. Fra slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet blir sagaen også kopiert av profesjonelle skrivere i Skandinavia i oppdrag av lærde menn eller institusjoner. I den siste fasen av overleveringshistorien frem til begynnelsen av 1900-tallet fortsatte Króka-Refs saga å bli kopiert på Island, hovedsakelig av fattigere folk. Her ser vi et interessant samspill mellom håndskrift og trykk. I de fleste tilfeller tjener den første trykte utgaven av sagaen, Ágætar fornmanna sögur fra 1756, som eksemplar, og noen av skriverne gjenskaper til og med utgaven i håndskriftene sine.

Personalia:

Zuzana Stankovitsová (f. 1985) er født i Bratislava, Slovakia. Hun fullførte en mastergrad i oversettelsesstudier ved Comenius Universitetet i Bratislava i 2010 og en mastergrad i islandske middelalderstudier ved Universitetet på Island i 2015. Avhandlingen ble fullført ved Institutt for lingvistiske, litteraturvitenskapelige og estetiske studier (LLE) ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder er Jens Eike Schnall og biveileder er Svanhildur Óskarsdóttir.