Hjem
Institutt for sosialantropologi

Med Grønland som lekeplass. Identitetsprosesser, håndtering og utforsking av grenser blant minoritetsungdom

Hovedinnhold

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2015.

Av: Rikke Alvilde Borg
Veileder: Postdoktor Lars Gjelstad

Jeg gjennomførte feltarbeid i Oslo på Grønland og Tøyen våren 2013. I denne perioden oppholdt jeg meg på to ulike ungdomstilbud, samt at jeg noen ganger ble med ut i gatene, enten om det var for å gå på butikken, for å spise, eller bare for å gå og se på bylivet. Jeg observerte informantene mine, som besto av en stor gruppe ungdommer som benytter seg av fritidstilbudene. Noen ungdommer observerte jeg bare på avstand uten noe særlig interaksjon, noen ungdommer var jeg jevnlig i kontakt med, mens et fåtall av ungdommene fikk jeg veldig god kontakt med og som jeg tidvis har kontakt med den dag i dag. Informantene mine er minoritetsungdom mellom 15 og 25 år, noen har bodd i Norge så lenge de kan huske, mens andre har ikke vært i Norge i mer enn et år.

Under feltarbeidet observerte jeg hvordan ungdommene utforsker egen identitet i møte med de andre ungdommene, samt hvordan de tester grenser og hierarkier seg imellom og hvordan de som gruppe forholder seg til ungdomstilbudene. Jeg har i lys av blant andre Goffman, Hirsch og O’Hanlon sett på hvordan ungdommenes former for skuespill eller opptredener og lek (play), og hvordan dette er praksiser som er en viktig del av ungdommenes identitetsskapelse. Videre har jeg også sett på hvordan ungdommene aktivt tar i bruk steder og skaper egne sosiale arenaer og rom hvor de innenfor disse sfærene utforsker grenser både i forhold til sine egne private sfærer, og de lover og regler som måtte gjelde innenfor denne sfæren, pluss at de utforsker sin egen identitet i lys av majoritetens stereotypier. I siste del av denne oppgaven har jeg forsøkt å rette søkelyset mot hvordan ungdomssentrene som representanter for det etnisk norske majoritetssamfunnet, fungerer som en arena for integrering, men at det også i enkelte tilfeller står i fare for å bli oppfattet som assimilering. Videre har jeg også sett på hvordan de ytre omstendighetene på Grønland og Tøyen i variert grad blir oversett, både av ungdommene og andre beboere i området, men også av mennesker som bor i andre bydeler, politikere og av majoritetssamfunnet generelt.

Helt til slutt avslutter jeg med å stresse viktigheten av antropologers deltagelse i den politiske debatten i samfunnet. Og videre hvordan vår faglige dybde innenfor våre etnografiske felt må i større grad ta del i samfunnsdebatter for å bygge bro og skape en bredere forståelse av ”de andre”.