Anya Helene Bagge er årets underviser

Juryen legger vekt på at Bagge tar stort ansvar for å forhindre at studentene faller fra. Hun har arrangert en såkalt "catch up week" der studentene på INF101 får repetert det viktigste i faget. Flere av prosjektene hun har vært veileder for har fått stor oppmerksomhet i mediene.

Prisen deles ut tirsdag 17. oktober kl 12:00 på Realfagbygget, i forbindelse med fakultetets karriereuke "På veg".

Gratulerer, hva betyr det for deg å få prisen?

– Takk! Prisen betyr mye for meg; jeg trives veldig med å undervise, så det er kjekt å se at det blir vellykket. Jeg har nok ikke vært helt på topp det siste året, så det å ha ivrige, kreative og inspirerende studenter rundt meg har vært en veldig god hjelp i hverdagen.

Undervising er på ingen måte en én-personsjobb – særlig ikke på førsteårskurs med mange studenter og mye labarbeid. Så det er vel så riktig å gi pris til hele teamet mitt, uten dem hadde det nok ikke blitt hverken undervisning eller pris: Stipendiatene Eivind Jahren, Anna Maria Eilertsen og Lars Jaffke har hjulpet med organisering, planlegging, vikariering, oppgaveskriving og mange gode råd, og INF101-gruppeledere Sigrid Brækken, Kristian Rosland, Knut Anders Stokke og Ragnhild Aalvik har gjort den viktigste delen av undervisningen, hvor studentene gjør praktiske øvelser på lab. Håkon Lerring som har laget det automatiske innleverings- og testesystemet vårt skal også ha takk. Utover det har jeg hatt veldig god støtte i diskutere pedagogikk og didaktikk med min kone May-Lill; og også med tidligere gruppeledere og mine kolleger i innland og utland.

Hva er god undervisning?

– Jeg tror det er veldig forskjellig fra fag til fag. Jeg underviser relativt praktiske informatikk-emne; man må lære en del teori, men samtidig handler det veldig mye om å trene opp ferdigheter i programmering og programutvikling – slik som problemløsing, feilsøking og kunsten å håndtere systemer som er større enn hva man klarer å tenke på.

Så ut fra det er "god undervisning" å inspirere studentene til å strekke ferdighetene sine lengst mulig – lære én ekstra teknikk bare for å få prosjektet ditt akkurat slik du vil ha det (og ikke nødvendigvis fordi det står i oppgaven eller boken at du må lære det).

For fagene mine er oppgaver definitivt det viktigste, både i form av prosjekter og mindre oppgaver underveis. Universitetsarkitekturen er nok ikke helt på min side her: det er ikke så lett å finne hverken auditorier eller grupperom hvor man ville vært fri til eksperimentere seg frem til den beste kombinasjonen av forelesning, oppgaveløsning og individuell hjelp – ihvertfall ikke på emner med flere hundre studenter.

Jeg tror det er viktig at studentene har frihet til å prøve seg frem selv, at de har oppgaver som er gøye og som lærer dem det de trenger, og at det er åpent for at de kan legge sin egen kreativitet i løsningene.

Hvorfor tror du studentene setter pris på din undervisning?

– Vel, jeg prøver å gjøre oppgaver og eksempler så gøye og interessante som mulig, jeg prøver å være tilgjengelig for spørsmål og hjelp, og jeg prøver å være fleksibel når noen har behov for det (ikke minst fordi jeg gjerne trenger litt fleksibilitet fra studentene innimellom).

Det hjelper jo også at jeg underviser de gøyeste fagene i verden, hvor studentene går fra å såvidt kunne litt programmering, til å plutselig å kunne lage programmer som faktisk *gjør* noe (INF101), eller fra å løse oppgaver de har fått utdelt, til å gjennomføre noe helt på egenhånd (INF219/319), eller fra å kunne bruke programmeringsspråk til å kunne lage dem (INF225).

Ellers er "trikset" mitt egentlig bare at jeg tilpasser meg mine egne begrensninger – så det er nok en del med flaks i bildet også.

Jeg bruker tavle i stedet for powerpoint, og utvikler eksempler underveis på forelesningen i stedet for å presentere ting som er ferdig skrevet. Da er det plutselig bedre tid for lytteren til å følge med, studentene får sett prosessen og tankegangen underveis, og de får sett feilene jeg gjør og hvordan vi finner og fikser dem. 99% av programutvikling er å jakte på feil.

Jeg liker virkelig ikke å jobbe med ting som er kjedelige, så hvis jeg skal lage oppgaver, så må de helst være interessante. Spill eller simuleringer, for eksempel – vi har hatt både Space Invaders og Tetris på eksamen (selv om jeg ikke er helt overbevist om at studentene synes spill fra 80-tallet er like gøy som jeg...).

Jeg synes også det er veldig mye lettere når studentene finner på ting selv og er selvdrevne – så prosjektemnene (INF219/319) har som regel egendefinerte oppgaver ut fra studentenes interesser. Det betyr også at oppgaven automatisk tilpasser seg studentens nivå – det kan gjerne være forskjeller i hvor "avanserte" prosjektene er, men de fleste opplever at de lærer veldig mye, ofte mer enn de har lært i andre fag. Det har vært veldig mange morsomme prosjekter opp gjennom årene: Mitt UiB-app, robot som følger etter deg, emnekollisjonssjekker, adventure-spill, sminke-app, app-kontrollert strømboks, system for å sjekke INF101-innleveringer, visualisering av binær-filer, veddemålsapp....

Hva er ditt beste tips til andre undervisere som ønsker å bli bedre?

– Tja. Jeg tenker det er viktig å vise at faget er relevant og nyttig for studentene – enten ved å la dem oppdage det, eller ved å ta seg tid til å forklare det. Finne engasjerende og relevante eksempler, og la studentene få bruke kunnskapen og ferdighetene til noe de selv finner interessant.

Jeg tror også litt variasjon i oppgavetemaer og slikt kan hjelpe, siden studenter har forskjellig bakgrunn og interesser. Særlig i realfagene er det nok en viss tendens til at lærebøkene er skrevet av folk som interesserer seg mer for biler enn for kaniner, og det kan gjerne være uheldig om alle eksemplene gjennom studiet handler om ting som man ikke relaterer så godt til.

Ellers tror jeg det er veldig greit å stole litt mer på studentene og gi dem frihet til å utforske ting på egenhånd eller ut fra egne valg; min erfaring er at studentene legger utrolig mye arbeid ned i studiene så lenge vi ikke begrenser dem. Jeg tror kanskje vi er litt for opptatt av absolutte læringsmål der alle skal gå ut med den samme kunnskapen og de samme ferdighetene, heller enn å gi gode utfordringer uavhengig av nivå slik at alle lærer så mye som mulig.

Til syvende og sist er det vel gjerne sånn at man får best effekt av å tilpasse det man gjør etter den man er – finne ut hva som er styrker og svakheter, og utnytte begge deler best mulig i undervisningen med teknikker som passer ens egen stil.