Matematikkdidaktikk

Mål:

Emnet gjev innsikt i teori og grunnlaget for fagfeltet matematikkdidaktikk

Innhald:

Emnet tar opp tema som: Teori for utvikling av elevers matematiske omgrep, matematiske representasjonar og matematisk argumentasjon, kritisk matematisk demokratisk danning og sentrale aspekt ved læringsfremjande matematikkundervisning.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten:

• kan gjere greie for teoriar som beskriv utvikling av matematiske omgrep og strukturen deira
• har avansert kunnskap om sentrale aspekt ved læringsfremjande matematikkundervisning
• har inngåande kunnskap om matematiske representasjonar, argumentasjon og bevis i matematikkundervisninga
• har brei kunnskap om matematisk demokratisk danning, inkludert modellering

Ferdigheiter

Studenten kan:

• på bakgrunn av teori og forsking planlegge og gjennomføre variert og tilpassa undervisning som understøtter elevane si matematikklæring
• gjennomføre faglege drøftingar av blant anna mål for, kvalitet av, utvikling av og utfordringar ved matematikkundervisninga
• planleggje undervisningsaktivtetar som vert støtta av digitale verktøy
• bruke matematikkfagdidaktisk teori til å analysere undervisning, elevars tenking, undervisningsopplegg, læreplanar, læreverk og hjelpemiddel (som digitale verktøy)
• eksemplifisere og bruke varierte undervisningsformer i matematikk
• eksemplifisere og bruke ulike representasjonsformer av matematiske omgrep og veksle mellom fagspråket og det naturlege språket for å kommunisere matematikkinnhald i undervisninga

Generell kompetanse

Studenten kan

• knytte matematikkdidaktisk teori saman med ulike former for undervisningspraksis
• gjennomføre kritiske refleksjonar over matematikklæraren si profesjonsutøving
• utvikla ein reflektert haldning til sin eiga rolle som lærar og korleis han kan vidareutvikle sine lærarkompetansar
• bruke didaktisk teori og eiga erfaring til å analysere matematikkfagets rolle i skulen og samfunnet på en sjølvstendig måte