Eksplosjonsfarar i prosessindustrien

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål 

Emnet gjev ein oversikt over eksplosjonsfarar i prosessindustrien. Undervisninga vektlegg forståing for fysiske fenomen og risikoreduserande tiltak.

 

Innhald 

Emnet introduserer grunnleggjande konsept, termar og fenomen relatert til eksplosjonar i industrien, som til dømes fysiske og kjemiske eksplosjonar, samt prinsipp for aktiv og passiv førebygging og skadeavgrensing av eksplosjonsulykker. Undervisninga legg vekt på læring frå eksplosjonsulykker.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskapar

Studenten kan

  • diskutere klassifisering av eksplosjonsfenomen basert på fysiske og kjemiske prosessar
  • skildre tennings- og forbrenningsfenomen i gassar, væsketåker, støvskyer, fyrverkeri, lågeksplosivar (til dømes krut) og høgeksplosivar (til dømes dynamitt)
  • forklara metodar for aktiv og passiv førebygging og skadeavgrensing av eksplosjonar
  • forklara prinsippa for klassifisering av eksplosjonsfarlege område
  • forklara prinsippa for design av elektriske apparat for bruk i eksplosjonsfarlege område
  • skildre hendingsgong og læring frå utvalde eksplosjonsulykker

 

Ferdigheiter

Studenten kan

  • diskutere relevante metodar for å verna ei industriell verksemd eller mot eksplosjonar, til dømes med å vise til tidlegare eksplosjonsulykke i liknande system
  • utfør enkle laboratorieeksperiment med gass- og støveksplosjonar
  • gje ei klar munnleg framstilling av løysingar på relevante oppgåver

 

Generell kompetanse

Studenten kan

  • identifisere relevante eksplosjonsfarar for eit gitt system
  • føreslå passande risikoreduserande tiltak for eit gitt system
  • kombinere ulike prinsipp for eksplosjonsvern for eit gitt system

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
PHYS111, PHYS112, KJEM110, KJEM210/PHYS113, ENERGI257 (kan takast samstundes), PTEK352 (kan takast samstundes).
Studiepoengsreduksjon
PTEK250: 10 SP
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om studierett knytt eit masterprogram ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
Arbeids- og undervisningsformer

Førelesningar: 3 timar per veke

Laboratorieøvingar: 4 obligatoriske øvingar

Aktivitet: 13-14 veker

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk oppmøte på laboratorieøvingar (4 av 4) og godkjende laboratorierapportar (4 av 4).

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i 2 påfølgande eksamenssemester etter godkjenninga.

Vurderingsformer
Munnleg eksamen, utgjer 100 % av karakteren
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er berre eksamen i undervisningssemesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for faglig innhold og oppbygning av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emner der.
Emneansvarleg
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studiekonsulenten på instituttet.
Administrativt ansvarleg
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for fysikk og teknologi har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.