Læring i realfaga

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gje innsikt i korleis ein fremmar og kombinerer elevane si strukturelle og instrumentelle læring og forståing. Emnet har fokus på tilpassa opplæring gjennom å skape engasjement og deltaking gjennom elevaktive arbeidsmåtar.

Innhald:

Emnet tar opp fire hovudtema:

1 Læring gjennom matematisk modellering og praktisk utforsking. Strukturell forståing av matematiske objekt og utføring av matematiske operasjonar. Bruk av forsøk og oppgåvetypar i naturfaga som er relevante for utvikling, diskusjon og testing av elevgenererte forklaringsidear og læring av fagleg teori.

2 Læring gjennom dialog i realfaga. Bruk av læringsdialogar med ulike føremål, spørsmålstypar, organiseringar, oppfølging av elevinnspill i dialogar og opplæring i utforskande dialog.

3 Presentasjon av fagstoff. Utfordringar og moglegheiter ved monologisk og dialogisk presentasjon av fagstoff. Forankring i elevar si tenking, bruk av analogiar og forenklingar og vitskaplege modellar, aktivering av elever gjennom oppgåver og dialog.

4 Språkets rolle i læringa. Innsikt i metodar som fremmar elevane si utvikling av fagspråk og forståing gjennom tilrettelegging for kognitiv bearbeiding og utprøvande språkbruk.

Emnet inneheld også ti dagar praksis. Undervisninga i emnet vil gjennomgåande støtte studentane i å reflektere over praksiserfaringar i lys av fagdidaktikk.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • kan gje døme på sentrale funn frå kjente undersøkingar av læring og undervisning i matematikk og naturfaga
  • kan greie ut om rolla språk og teikn spelar i elevar sine læringsprosessar basert på omgrep sentrale i læringsteoriar.
  • kan gjere reie for korleis matematisk modellering, praktisk arbeid og ulike typar fagleg dialog kan fremma læring
  • kan greie ut om metodar for formidling av fagstoff, bruk av modeller og aktivering av elever.

Kunnskapar direkte knytt til praksis:

  • har kunnskap om dei ulike rollene til faglærarens og arbeidsoppgåver i tilknyting til undervisning

Ferdigheiter

Studenten

  • kan identifisere grunnidear i faglege emne og planlegge korte utforskande økter og modelleringsaktivitetar som fremmer kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane
  • kan undersøkje korleis ulike arbeidsmåtar og dialogtypar verkar inn på elevar si deltaking og utvikling av grunnleggjande dugleikar
  • kan drøfte munnleg og skriftleg omgrepet djupnelæring og konkrete læringsaktivitetar i lys av omgrep frå sentrale læringsteoriar

Ferdigheiter direkte knytt til praksis:

  • kan ta utgangspunkt i relevante kompetansemål og aktuelle læremiddel og planlegge og grunngje to til fire undervisningsøkter, gjennomføre øktene og reflektere rundt læringsprosessen
  • kan nytta relevante digitale verktøy og læremiddel som er i bruk i den vidaregåande skulen

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjere relevant bruk av vitskapelege forskingsresultat i munnleg og skriftleg kommunikasjon.
  • kan formulere vitskaplege argument munnleg og skriftleg
  • kan gjennomføre korrekt kjeldebruk og referanse-handsaming i skriftleg tekst

Generell kompetanse direkte knytt til praksis:

  • kan opptre profesjonelt i møte med elevar, lærarar og andre aktørar i skulesamfunnet

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust. Første gang hausten 2025
Krav til forkunnskapar
PEDA130 (pedagogikkemne i 1. semester) med godkjent skolepraksis og minimum 30 studiepoeng innan realfaga
Tilrådde forkunnskapar
Kampusdag 1 og 2
Krav til studierett
Studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet sitt lektorprogram i naturvitskap og matematikk
Arbeids- og undervisningsformer

Det vert brukt arbeids- og undervisningsformer som inneber diskusjon av faglege problemstillingar i grupper og plenum, arbeid med case- og problembaserte oppgåver i grupper og seminar med krav til forberedt deltaking.

Praksisperioden har eit omfang på 10 dagar, og vil inneber aktiv deltaking frå lektorstudentane. Studentane skal planlegge, gjennomføre og vurdere to til fire læringsøkter under rettleiing av praksisrettleiar, få innblikk i vurderingspraksis, delta i fagsamarbeid og i skulens FOU arbeid.

Gjennomføring av praksis er obligatorisk og blir vurdert som godkjent/ikkje godkjent.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Fire obligatoriske gruppeoppgåver (praktiske, skriftlege og munnlege) knytt mellom anna til dagane med skulepraksis

(Gyldig i fire semester; inneverande og tre påfølgjande)

Obligatoriske undervisingsaktivitetar direkte knytt til praksis:

Planlegge, gjennomføre og evaluere to til fire undervisningsøkter med ein klasse eller gruppe elevar i praksis

100 % deltaking i kortpraksis i skulen, inkludert for- og etterarbeid på campus.

Antal forsøk på kortpraksis:

Kortpraksis er ein obligatorisk undervisningsaktivitet i emnet. Studentar som ikkje får godkjent kortpraksis kan ta kortpraksis på nytt éin enkelt gong.

Gyldighet:

Godkjendt kortpraksis er gyldig i tre semester (inneverande og to påfølgande)

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Semesteroppgåve knytt til praksis beståande av to eller tre tekster basert på oppgitte tema
Karakterskala
Bokstavkarakterar med skalaen A, B, C, D, E, F
Vurderingssemester
Haust/Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Lektorutdanningsutvalet ved MN og UiBs sentrale programstyre for lektorutdanning har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Matematisk institutt har det administrative ansvaret for programmet.
Emneansvarleg
Matematisk institutt har emneansvaret, men da emnet er et fellesemne for lektorstudentar på tvers av fag, skal studieplanendringar godkjennast av Lektorutdanningsutvalget
Administrativt ansvarleg
Matematisk institutt