Mobbing og helseplager blant norske sykepleiere

Sykepleiere er en yrkesgruppe som har vist seg å være spesielt utsatt for negative handlinger på jobben, både i form av aggresjon fra pasienter og mobbing fra kolleger. Målet med denne avhandlingen har vært å bidra med mer kunnskap om i hvilken grad disse stressorene overlapper, blant annet ved å se på om de har forskjellig effekt på helse. Siden det finnes en del forskning på korttidseffektene av mobbing på arbeidsplassen, var det også et mål å undersøke hvilke helseeffekter mobbing kan ha over tid, samt å kartlegge om sykepleiernes individuelle mestringsstil kan påvirke eventuelle negative helseeffekter av mobbing. Avhandlingen baserer seg på data fra Spørreundersøkelsen om søvn, skiftarbeid og helse (SUSSH).

Avhandlingen viser at til tross for at aggresjon fra pasienter forekommer i større grad enn mobbing på arbeidsplassen, er mobbing den stressoren som har mest negativ effekt på sykepleieres mentale helse. Videre går det frem at sammenhengen mellom mobbing og mental helse eskalerer over en ett-års periode, i form av økte symptomer på angst og utmattelse. Denne sammenhengen ser ut til å være gjensidig, ved at symptomer på angst og utmattelse også øker sjansen for å oppleve senere mobbehandlinger. En slik reversert effekt ser også ut til å gjelde for depresjon, ved at høye nivå av depresjon øker sjansen for å bli utsatt for mobbing ett år senere. Et annet funn er at de som blir utsatt for mobbing oftere bruker passive mestringsstrategier (for eksempel unnvikende atferd) sammenlignet med dem som ikke blir mobbet. Det er likevel de ofrene som benytter seg av aktive mestringsstrategier (for eksempel orientert mot problemløsning) som ser ut til å være hardest rammet av mobbehandlingene, i form av økte angstsymptomer. Dette antyder at det er vanskelig å beskytte seg mot de negative helseeffektene som mobbing på arbeidsplassen gir, ved bruk av generelle mestringsstrategier alene.

Samlet viser avhandlingen at det å bli utsatt for mobbehandlinger på jobb gir en økt sjanse for redusert mental helse, uavhengig av hvilke mestringsstrategier man benytter.

Personalia:

Iselin Reknes (f.1982) har en mastergrad i helse-, organisasjons-, og kommunikasjonspsykologi fra NTNU i 2010. Siden 2012 har hun vært ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, hvor hun har vært tilknyttet forskningsgruppe for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt (FALK). Arbeidet med doktorgraden har vært veiledet av professor Ståle Einarsen. Nils Magerøy (ph.d.) og professor Ståle Pallesen har fungert som biveiledere.