Selvmordsrelaterte innleggelser i psykiatri og somatikk

Innleggelser i psykiatriske akuttavdelinger er ofte relatert til selvmordsrisiko. Likevel har det vært mangelfull kunnskap om hvor hyppig slike innleggelser skjer og hva som kjennetegner pasienter som innlegges i psykiatrien med denne begrunnelsen. Det har også manglet kunnskap om hvor stor andel av pasientene som skader seg selv alvorlig etter utskrivning fra psykiatrien.

Mellesdal og hennes kolleger har undersøkt selvskade og selvmordsforsøk etter psykiatrisk innleggelse i en forløpsstudie av nesten 3000 akuttpsykiatrisk innlagte pasienter. Avhandlingen viser at over halvparten av de psykiatriske innleggelsene var begrunnet med selvmordsrisiko. Den viser også at jo flere reinnleggelser pasientene hadde, desto oftere var selvmordsrisiko medvirkende til innleggelsen. I løpet av det første året etter utskrivning ble én av ti pasienter innlagt minst en gang i somatisk sykehus for behandling av selvskade eller selvmordsforsøk. Pasienter som hadde vært psykiatrisk innlagt på grunn av selvmordstanker eller -planer, eller etter å ha skadet seg selv, hadde spesielt stor risiko for å skade seg alvorlig. Noen av hendelsene som resulterte i somatisk sykehusinnleggelse skjedde under psykiatrisk reinnleggelse og i perioder med hyppig poliklinisk oppfølging. Dette kan henge sammen med tettere oppfølging i perioder med antatt høy risiko.

En av delstudiene gir et nærbilde av ca. 300 pasienter som ble psykiatrisk innlagt på grunn av selvmordsrisiko. I løpet av et halvt år etter utskrivning ble nesten en av fem pasienter i denne gruppen somatisk innlagt for behandling av selvskade eller selvmordsforsøk. Delstudien fokuserer spesielt på pasienter med diagnosene borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) og posttraumatisk stresslidelse. Sistnevnte gruppe hadde nesten like stor risiko for å skade seg selv alvorlig som pasienter med BPD. Et viktig funn i denne studien er at mangelfull følelsesmessig regulering, uavhengig av diagnose, hadde betydning for antall somatiske innleggelser på grunn av selvskade eller selvmordsforsøk.

Avhandlingen kan ikke si noe om effekten av behandlingen pasientene fikk, men funnene indikerer at behandling som kan hjelpe pasientene med å regulere følelser, og andre tiltak som retter seg direkte mot å forebygge selvmordsatferd, er viktig uansett diagnose.

Personalia
Liv Mellesdal er psykiatrisk sykepleier. Hun har hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitet i Bergen (2002) og er ansatt i Divisjon psykisk helsevern, Haukeland universitetssykehus. Hun har hovedsakelig arbeidet ved psykiatrisk akuttavdeling. Fra 2005 har hun vært daglig leder av SIPEA-studien («Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions»), som er en oppfølgingsstudie av akuttpsykiatrisk innlagte pasienter. Veiledere har vært professor Hugo A. Jørgensen og professor Lars Mehlum.