Sein-tidlig vakter forstyrrer søvnen og øker sykefraværet

I roterende skiftarbeid oppstår gjerne tilfeller med kort tid (< 11 timer) mellom hvert skift. Som regel finner dette sted ved såkalte «sein-tidlig vakter», dvs. at en kveldsvakt etterfølges av en dagvakt. Denne avhandlingen viser at sein-tidlig vakter er assosiert med kort nattesøvn (5,6 timer), mer søvnighet under dagvakten, samt økt risiko for senere sykefravær.

24-timers samfunnet krever at ansatte arbeider til alle døgnets tider. I helsesektoren er man avhengig av å ha personell til stedet døgnet rundt for å gi nødvendig helsehjelp. Hvordan skiftarbeidsplanen legges opp kan ha stor innvirkning på søvnen og helsen til de ansatte. Sein-tidlig vakter er assosiert med kortsiktige helseplager som søvnmangel, søvnighet og tretthet, mens det er mindre klart om disse vaktene har langvarige konsekvenser på de ansattes fysiske og psykiske helse.

Sykepleierne som deltok i undersøkelsene i denne avhandlingen sov betydelig kortere mellom sein-tidlig vakter (5,6 timer) enn de gjorde mellom to dagvakter (6,2 timer) eller to kveldsvakter (7,6 timer). Sykepleierne hadde også relativt kort søvntid mellom to dagvakter, men en stor andel kompenserte for dette ved å sove på dagtid etter vaktene. Sykepleierne var mer søvnige under dagvakten etter en sein-tidlig vakt. Nivået av søvnighet var da like høyt som under nattevakter. Sykepleierne hadde i gjennomsnittet tre sein-tidlig vakter per måned; og dette var assosiert med 21 % økt relativ risiko for å ha sykefravær påfølgende måned.

I arbeidsmiljøloven § 10-8 fremgår det at ansatte har rett på minst 11 timer fri i løpet av 24 timer. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan imidlertid arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte avtale unntak fra denne bestemmelsen med hviletid ned til 8 timer. Resultatene fra denne avhandlingen gjør det aktuelt å vurdere om minste hviletid på 11 timer i løpet av 24 timer burde overholdes strengere.

Personalia:

Øystein Vedaa (f. 1983) er utdannet psykolog ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. I 2014 ble han ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet. Hovedveiledere har vært Ståle Pallesen og Anette Harris, og medveiledere har vært Børge Sivertsen, Bjørn Bjorvatn og Siri Waage.