Tilskudd av B-vitaminer og utvikling av kransåresykdom

Hjerte-karsykdom er den ledende dødsårsaken på verdensbasis og affeksjon av hjertets kransårer (koronarsykdom) kan blant annet lede til angina pectoris, hjerteinfarkt og plutselig hjertedød. Flere tiår med forskning har gitt oss effektiv behandling i form av kolesterolsenkende og blodtynnende medikamenter samt inngrep som bypassoperasjoner og utblokking av trange kransårer. Likevel er risikoen for nye hjerteinfarkt og plutselig hjertedød hos antatt velbehandlede koronarsyke pasienter høyere enn i normalbefolkningen. Forskning har vist sammenheng mellom forstyrrelser i omsetning av én-karbongrupper (metyl) og koronarsykdom og at disse forstyrrelsene muligens kan la seg modifisere av tilskudd med B-vitaminer og folsyre.

I sitt doktorgradsarbeid har Løland sett på sammenhengen mellom behandling med folsyre og vitamin B12 og avleiringer i kransårene hos pasienter med kjent koronarsykdom. Han har i tillegg sett på blodnivåene av stoffer i én-karbonmetabolismen, asymmetrisk dimetylarginin (ADMA) og trimetyllysin (TML) samt monocyte chemoattractant protein 1 (MCP-1). Graden av kransåreforsnevring over tid ble undersøkt ved hjelp av invasive metoder, som kvantitativ koronar angiografi og intravaskulær ultralyd hvor en ved hjelp av en miniatyr-ultralydprobe kan fremstille avleiringer i blodåreveggen til pasienter. Folsyre og vitamin B12 viste seg ikke å begrense utviklingen av pasientenes kransåresykdom og noe overraskende var vitamintilskuddet hos enkelte forbundet med forverring. Graden av ustabile kransåreavleiringer var imidlertid uforandret. Blodnivåene av ADMA, TML og MCP-1 ble ikke påvirket av B-vitaminbehandlingen, men høye verdier var assosiert med forverring av koronarsykdommen.

Gjennom dette arbeidet har Løland vist at tilskudd av vitamin B12 og folsyre sannsynligvis ikke er gunstig for pasienter med etablert hjertesykdom og muligens farlig for enkelte. Videre kan funn av nye markører for forverring av kransåresykdom målt i blodet være til hjelp med å finne pasienter som har særlig økt risiko for nye hjerteinfarkt til tross for optimal behandling.

Personalia:

Kjetil Halvorsen Løland (f. 1986) er oppvokst i Bergen og avla medisinsk embetseksamen ved forskerlinjen, UiB, i 2012. Han begynte samme året som stipendiat ved klinisk institutt 2 ved UiB,  men har permisjon for å fullføre turnustjenesten med sykehusåret i Harstad og distriktstjeneste nå ved Finnsnes legesenter. Hovedveiledere har vært professor Ottar Nygård og biveiledere professor Per Magne Ueland og seksjonsoverlege/dr.med. Øyvind Bleie.