Insulinbehandling mot reperfusjonsskade ved hjerteinfarkt

Prognosen ved et akutt hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på infarktet. Størrelsen bestemmes av forsyningsområdet for blodkaret som går tett, tiden før karet åpnes og reperfusjonsskaden, en type vevsskade som oppstår når blod igjen tilføres områder som har vært uten oksygentilførsel så lenge at det har oppstått begynnende celleskade. Den begynnende skaden forsterkes når oksygen igjen blir tilgjengelig, og skyldes blant annet aktivering av betennelsesprosesser og produksjon av toksiske reaktive oksygenforbindelser. Insulinbehandling gitt umiddelbart etter åpning av den tette blodåren, reduserer reperfusjonsskaden, og dermed infarktstørrelsen, med inntil 50 prosent hos gnagere. Insulin er et velkjent, billig og lett tilgjengelig medikament. Utfordringen er doseavhengige bivirkninger, som lavt blodsukker, lavt kaliumnivå og økte stresshormonkonsentrasjoner som er uheldig ved hjerteinfarkt. Før en kan teste ut insulinbehandling hos mennesker med hjerteinfarkt, må resultatene fra gnagere etterprøves i større dyr.

I avhandlingen finner Slettom at insulin reduserer infarktstørrelsen 20 prosent hos gris. Effekten er imidlertid doseavhengig. Kun dyr som ikke har fastet før eksperimentet, tåler insulinmengder som er høye nok til å virke. Dette til tross for at medikamentet gis direkte til det skadde området via et kateter i hjertets kransåre. I prosjektet har en etablert en eksperimentell modell som tar i bruk de samme teknikkene som brukes hos pasienter. Dette er viktig for at resultatene i disse studiene og framtidige dyrestudier i størst mulig grad skal kunne overføres til mennesker.

Oppsummert reduserer insulin hjerteinfarktstørrelsen hos gris, men effekten er mindre potent enn hos gnagere og gjelder ikke for alle. Faren for farlige bivirkninger og behovet for nøye utvelgelse av individer som tåler en høy nok dose til å ha en gunstig virkning, er en utfordring i klinisk praksis og må ikke gå på bekostning av rask åpning av den tette blodåren.

Personalia:

Grete Slettom er født i 1972 og vokste opp i Hasselvika i Sør-Trøndelag. Hun er utdannet cand. med. fra Universitetet i Bergen (1998), er spesialist i indremedisin og kardiologi og jobber som overlege ved Medisinsk intensiv og overvåkningsavdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 2 ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.