Programmert celledød og gjenopprettet hjertesirkulasjon

Ved hjerteoperasjoner og bruk av hjerte-lungemaskin stanses hjertet og er uten blodsirkulasjon i kortere eller lengre tid. Ved samtidig å kjøle ned hjertet, kan det startes opp igjen når sirkulasjonen gjenopprettes. Åpning av tette blodårer og gjenoppretting av blodsirkulasjonen til hjertemuskelen inngår i behandlingsrutinene ved akutt hjerteinfarkt. Ved ustabil angina pectoris (hjertekrampe) er sirkulasjonen til deler av hjertet redusert, og kan bedres ved utblokking og innsetting av stent eller ved bypassoperasjon. I disse tre situasjonene vil det være et mål å redusere eller forhindre skade og infarktutvikling samt unngå varig eller forbigående funksjonsnedsettelse i hjertet ved gjenoppretting av blodsirkulasjonen.

Salminen og medarbeidere har studert om behandling med insulinlignende vekstfaktor 2 (IGF-2) eller insulin reduserer programmert celledød, infarktstørrelse og bedrer hjertefunksjon i tre dyreeksperimentelle modeller med griser i full narkose. Disse dyremodellene etterligner en hjerteoperasjon eller en utblokking og stenting av en kransarterie ved akutt infarkt og ved ustabil angina. Ved en åpen hjerteoperasjon ble det funnet mindre programmert celledød og noe bedring av hjertefunksjonen i timene etter at hjertet ble startet opp igjen etter fobigående hjertestans og IGF-2 behandling. I studien av akutt infarkt der en tett kransåre ble åpnet, ga hverken IGF-2 eller insulin bedring i funksjon eller redusert infarktstørrelse. Graden av programmert celledød var også uendret. I den tredje forsøksserien med en alvorlig forsnevring av en kransarterie, ga insulinbehandling en bedring av lokal funksjon i de områdene av hjertet som hadde hatt forbigående og moderat reduksjon av sirkulasjonen.

Studiene viser at IGF-2 og insulin reduserer programmert celledød og bedrer hjertefunksjon når dette blir gitt ved moderat eller moderat alvorlig nedsatt sirkulasjon. Ved alvorlig iskemi, som ved et akutt hjerteinfarkt, har denne behandlingen liten eller ingen effekt.

Personalia:

Pirjo-Riitta Saminen er utdannet lege ved Universitetet i Turku og er spesialist i generell kirurgi og i hjerte-thorax kirurgi. Hun arbeider som overlege ved Thorax-kirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet. Salminen har vært PhD-stipendiat finansiert av Helse Vest. Forskningsmidler fra Helse Vest, UiB, Hjertefondet i Bergen og fra Nasjonalforeningen for folkehelsen har finansiert studiene.