Bedre resultater og sikkerhet av atrieflimmerablasjon

Atrieflimmer (AF) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, med stadig økende prevalens i den vestlige verden.  AF kan fremkalle alvorlige komplikasjoner, som hjerneslag og hjertesvikt. Behandlingen har derfor store konsekvenser for den som rammes.

Enkelte områder i hjertets forkamre er ansvarlige for utløsning og vedlikehold av AF. Kateterablasjon med radiobølgeenergi er en ny behandlingsteknikk som har til hensikt å fjerne slike områder ved hjelp av katetre som føres inn i forkamrene. Teknikken har i dag blitt en etablert prosedyre, egnet til behandling av både anfallsvis og kronisk AF. Det inngår tre studier i avhandlingen.

I den første studien undersøkte en resultatene av ablasjon hos 66 pasienter med kronisk AF, som er spesielt utfordrende å behandle. Pasientene ble i gjennomsnitt fulgt i over tre år med kliniske kontroller. Resultatene viser at 58 prosent av pasientene er kurert etter en eller flere ablasjonsprosedyrer, ytterligere 22 prosent opplever bedring i plagene, mens 20 prosent ikke har hatt nytte av behandlingen. Pasienter som har hatt kronisk AF i kort tid har bedre resultater enn de som har hatt arytmien i mange år. Dette kan derfor være en viktig komponent i utvelgelsen av pasienter som tilbys denne behandlingen.

I den andre studien har en undersøkt en akseptert, men omdiskutert, ablasjonsstrategi bestående av ablasjon mot områder av komplekse elektriske hjertesignaler. Noen slike områder er uspesifikke og kan dekke store deler av hjertet. Ablasjon mot disse områdene kan derfor føre til langvarige prosedyrer og unødvendig skade av friskt hjertevev. I studien foreslår vi en sikrere metode for å påvise områdene som forårsaker arytmien. Resultatene tyder på at denne tilnærmingen kan redusere ablasjonsvarigheten.

I den tredje studien anvendes en ny type ablasjonskateter, som kan måle trykkraft mot hjertevevet. Vi fant at høyere nivå av trykkraft fører til bedre effekt av ablasjonen, men dette kan også gi høyere risiko for komplikasjoner.

Personalia:

Alessandro De Bortoli (f. 1983) er oppvokst i Valdobbiadene, Italia, og er utdannet cand.med. fra Universitetet i Padova, Italia (2009). Han har arbeidet både som lege og stipendiat ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus mellom 2010 og 2014, og er for tiden ansatt ved Sykehuset Telemark, Skien. Arbeidet ble gjennomført ved Takyarytmi seksjonen, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, og har vært finansiert av et tre-års stipend fra Helse Vest.