Når inflammasjon får uventede konsekvenser

Cellene i kroppens immunsystem produserer stadig ulike typer proteiner som bidrar til å beskytte mot infeksjoner fra både bakterier og virus. Ved inflammasjon kan disse proteinene bli endret som følge av en modifikasjon som kalles karbamylering. I likhet med historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde kan karbamylerte proteiner få et endret utseende og forandres til molekyler som er skadelige og kan framkalle sykdom. Eksempelvis har forhøyede nivåer av karbamylerte proteiner vist å være involvert i begynnelsen av aterogenese (som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag) og spesifikke autoimmune sykdommer. Til tross for disse åpenbare tegnene på redusert helse som følge av økt karbamylering, er det uklart hvilken eksakt rolle karbamylerte proteiner har i sammenheng med autoimmune sykdommer og hvordan de påvirker immunsystemet i detalj.

Ved bruk av immunologiske metoder undersøkte Koro om immunceller fra pasienter med den inflammatoriske autoimmune sykdommen Sjögren’s syndrom reagerer mot karbamylerte proteiner, ved å måle såkalte autoantistoffer rettet mot de modifiserte proteinene. Hun undersøkte også om karbamylering endrer funksjonen av spesifikke proteiner som er produsert av immunsystemet, og om disse endringene bidrar til redusert beskyttelse mot bakterier, eller om de er direkte skadelige for menneskeceller.

Hovedfunnene i Koros arbeid er at pasienter med Sjögren’s syndrom produserte autoantistoffer mot karbamylerte proteiner og at nivået av autoantistoffer er assosiert med sykdommens alvorlighetsgrad. Koro fant også at to proteiner som produseres av immunsystemet (IgG og LL-37) mistet sine beskyttende funksjoner og fikk en redusert evne til å bekjempe bakterier etter karbamylering. Karbamylert LL-37 viste i tillegg økte inflammatoriske funksjoner som kan gi skadelige konsekvenser.

Personalia:

Catalin ble født i Sverige i 1988 og var ferdig utdannet biolog (BSc, MSc) i mai 2012. Samme år flyttet hun til Bergen og startet som stipendiat ved Broegelmanns forskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært Dr. Piotr Mydel og  biveileder professor. Roland Jonsson.