Selvrapportert helse hos pasienter med hjerteklaffsykdom

Trang aortaklaff eller aortastenose er den vanligste formen for hjerteklaffsykdom, og ca. 1000 personer opereres årlig i Norge. Forekomsten øker med økende alder. Symptomene er tung pust, brystsmerter og svimmelhet eller besvimelse. Så lenge en er symptomfri, er prognosen relativt god, men så snart symptomer oppstår, reduseres leveutsiktene betydelig uten kirurgisk behandling, med innsetting av biologisk eller mekanisk hjerteklaff. Avhandlingen belyser hvordan aortastenose påvirker pasientenes fysiske og mentale helse samt hvordan de som får innsatt en mekanisk hjerteklaff tilpasser seg til å leve med dette.

Basert på en spørreundersøkelse blant personer med aortastenose som ikke var operert, viser resultatene at de som har symptomer rapporterer dårligere fysisk og mental helse enn de som ikke har symptomer. Ikke alle som hadde symptomer var tilbudt kirurgisk behandling etter 18 måneder. Alvorlighetsgraden av aortastenose samt hvor stor risiko en operasjon ville ha, hadde betydning for hvem som ble tilbudt kirurgisk behandling. Videre ble det undersøkt hvilke faktorer som hadde sammenheng med dårlig helse. Faktorer som hadde sammenheng med dårligere fysisk helse var lav utdanning, lavt fysisk funksjonsnivå, symptomer på hjertesvikt, høy operasjonsrisiko, symptomer på depresjon eller andre tilleggssykdommer. Det å bo alene, ha symptomer på angst, depresjon eller emosjonelle plager, hadde sammenheng med dårligere mental helse. Bruk av blodfortynnende medisin (warfarin) ble vurdert som det mest problematiske ved å ha en mekanisk hjerteklaff. For noen var den hørbare klikkelyden fra hjerteklaffen forstyrrende. Funnene viser også at pasientene har behov for mer kunnskap om blodfortynnende medisin og hvordan effekten av denne påvirkes av levesett, mat, drikke og andre medisiner.

Doktorgradsarbeidet er utført ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, utgår fra Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, og er finansiert av Helse Vest. Hovedveileder har vært 1. amanuensis Tone M. Norekvål. Professor Rune Haaverstad og professor Jan Erik Nordrehaug har vært medveiledere.

Personalia:                                         

Kjersti Oterhals (f. 1956) er født og oppvokst i Bergen Hun ble utdannet sykepleier 1979, fullførte videreutdanning i intensivsykepleie i 1986, og cand. san. ved UiB i 2005. Hun har vært ansatt ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus siden 1986, og er fag- og forskningssykepleier. Hun har bistilling ved Høgskolen i Bergen.