Kina til «krig mot forurensing»

Nytt lederskap tar grep

Kinas folkeforsamling avsluttet nylig sitt årlige stormøte, som ga et viktig innsyn i agendaen til landets nye lederskap. Økonomisk vekst og miljøvern er blant de viktigste prioritetene for de nye lederne, skriver Kina-ekspert og stipendiat Hans Jørgen Gåsemyr ved Institutt for sammenliknende politikk i sin kronikk i Bergens Tidende.

Selv om landet styres av Kommunistpartiet, er folkeforsamlingen et viktig bindeledd mellom lederskapet og folket. Den karismatiske og medieflinke nye presidenten, Xi Jinping, har brukt møtet til å vise handling og å konsolidere de nye ledernes makt, skriver Gåsemyr.

Økonomisk vekst viktig

Men økonomisk vekst er og blir den viktigste oppgaven for Kinas lederskap, understreker Gåsemyr. Veksten har vært relativt svak det siste året, og målet om 7,5 prosent årlig økonomisk vekst vil kanskje ikke nås. Sterk vekst er imidlertid helt nødvendig for å opprettholde dagens utviklingstempo og for å skape nye arbeidsplasser.

Korrupsjonsbekjempelse er også en viktig arbeidsoppgave fremover. Den nye statsministeren, Li Keqiang, signaliserer nulltoleranse for korrupsjon, og et medlem av Kommunistpartiets og regjeringens innerste maktkretser er angivelig nå under etterforskning og satt i husarrest. Dersom et så høytstående partimedlem omsider blir stilt til ansvar i en offentlig prosess, vil det bryte med tidligere tradisjoner, skriver Gåsemyr.

Miljøvern på dagsorden

Et annet viktig tema på årets landsmøte var miljøvern. Den ekstremt dårlige luftkvaliteten i hovedstaden Beijing har aktualisert Kinas miljøpolitiske utfordringer. 

Gåsemyr fremhever imidlertid at det er en misforståelse at Kina ikke har prioritert miljøvern tidligere. Utfordringen har imidlertid vært at stadig produksjonsvekst og en hurtig voksende bilpark mer enn spiser opp effekten av miljøtiltak, forteller han.

Forsvarsbudsjettet øker med 12 prosent

Selv om innenrikspolitiske utfordringer stod høyest på agendaen under partikongressen, er Kinas voksende rolle som internasjonal stormakt også et stadig mer aktuelt tema. Det viser den kraftige økningen i Forsvarsbudsjettet på over 12 prosent, en bevilgningsøkning som har vært normalen også tidligere år. 

Kina har markert seg i flere spente internasjonale situasjoner den siste tiden. Landet har allerede innført en spesiell flysone over Øst-Kinahavet og patruljerer flittig i Sør-Kinahavet, som begge er områder der Kina og andre land krangler om grenser og territorium. I tillegg har Kina havnet i en utenrikspolitisk skvis i konflikten i Ukraina, hvor det må balansere det viktige prinsippet om statssuverenitet med det viktige forholdet til Russland, skrev Gåsemyr nylig i en kronikk i Aftenposten.

Les hele kronikken her.