Fysikk, master, 2 år

Introduksjon

Som masterstudent i fysikk har du fleire spesialiseringar å velje masteroppgåve innan. Nokre masteroppgåver er tett knytte mot grunnforsking og eit ønske om å forstå korleis alt i verda heng saman, medan andre er meir praktiske, der fysikken vert brukt til elektronikk, medisin, nanoteknologi og så vidare.

Du vil som masterstudent kome inn i eit svært aktivt og levande forskingsmiljø med stort internasjonalt nettverk. Eksempel på store forskingsspørsmål er:

• Forstå vekselverknader mellom verdsrommet og jorda vår
• Kva er mørk materie?
• Korleis lage detektorar og måleutstyr som kan gi oss den informasjonen som er naudsynt for å utføre forskinga.

Forskningsgrupper

• Mikroelektronikk
• Romfysikk
• Eksperimentell kjerne- og partikkelfysikk
• Medisinsk fysikk og teknologi
• Måleteknologi
• Nanofysikk
• Optikk
• Akustikk
• Teoretisk atom-, kjerne- og partikkelfysikk

Når du skriv masteroppgåve hos oss, vil du høyre til ei av desse forskingsgruppene.

Meir informasjon under

Jobb

Som ferdig utdanna fysikar har du ekspertise innan fysikk og teknologi kombinert med brei kompetanse innan naturvitskap. Dette sikrar at du er godt utrusta til å gå inn i roller innan forsking, utdanning, næringsliv, administrasjon og samfunnsarbeid.

Med mastergrad i fysikk kan du ta mange forskjellige yrkesvegar, både i privat og offentleg sektor. Du kan jobbe både sentralt og regionalt, mellom anna som ingeniør i teknologibedrifter, på sjukehus, i konsulentfirma, og i statlege departement og direktorat. Du kan også spesialisere deg innan forskjellige greiner i fysikken og få arbeid hos nasjonale og internasjonale forskingssenter som CERN og ESA.  

Kandidatane frå oss har mellom anna fått jobb som:

• Medisinsk fysikar i Helse Vest
• Senior Development Engineer i Data Respons
• Fysikar i 3-PHASE Measurements
• Applikasjonsutviklar i Apple i Silicon Valley

Om du i tillegg tek eittårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), er du kvalifisert til å undervise som lærar i ungdomsskulen og vidaregåande skule.

Om du er interessert i ein karriere innan forsking, kan du søke om opptak til eit ph.d.-program ved UiB eller ved eit anna universitet, nasjonalt eller internasjonalt.

Les her om hva noen av våre tidligere studenter jobber med her.

Oppbygging

Programmet dekker to akademiske år (fire semester) og startar normalt om hausten.   

Det første studieåret følger du normalt emne på til saman 50 til 60 studiepoeng. Emne, timeplanar og studieplanar kjem an på kva spesialisering du vel.

Det andre året jobbar du hovudsakleg med masteroppgåva. Når eit heilt år er avsett til å arbeide med masteroppgåva, har du anledning til å gå i djupna i det sjølvstendige forskingsarbeidet ditt.

Du vel mastertema frå tilgjengelege masterprosjekt i fysikk, eller du kan finne fram til eit tema som passar deg i samråd med rettleiaren din.

Studiekvardag

Livet til ein masterstudent i fysikk er hektisk og givande. 

Arbeidsveka di er fylt opp av aktivitetar som:

• Laboratoriearbeid
• Feltarbeid, til dømes på CERN, Sognefjorden og Svalbard  
• ...og sjølvsagt førelesingar og anna undervising.

Du får undervising av forskarar som er dei beste innan sine fagfelt. Vi er eit institutt som er ein viktig partnar i internasjonale forskingsmiljø, og har tett samarbeid med universitet og forskingsinstitusjonar i Noreg og i utlandet.  Dette gjer også at du kjem i kontakt med og får hjelp frå dei beste nasjonale og internasjonale forskarar i din kvardag som Masterstudent.

Vi skaper eit miljø der du som student er ein naturleg del av forskingsgruppa, og arbeidsmiljøet er inkluderande og uformelt.

Alt etter kva for forskingsgruppe du er knytt til i ditt masterarbeid, er det mogeleg med praktisk feltarbeid på flotte norske stadar som Marifjøra i Luster eller på Andøya Space. For andre retningar er det og stor sjanse for et opphald på til dømes Svalbard eller på CERN i Sveits. Uansett retning, vil du få brei erfaring i programmering og handsaming av store datamengder.

Hos oss set vi utdanningskvaliteten høgt. Vi har eit levande didaktikkmiljø som aktivt forskar på korleis læringa til studentane skal være så god som mogeleg. Vi har eit eige underviserforum, og eit tverrfagleg arbeidsgruppe som fokuserer på kvalitet i undervisninga. Som masterstudent kan du mellom anna få verdfull arbeidserfaring som studentassistent eller mentor for yngre studentar.

FFT, eller Fagutvalet for Fysikk og Teknologi og linjeforeininga Doppler er studentorganisasjonane for alle fysikkstudentane. Dei organiserer sosiale og faglege aktivitetar og er eit bindeledd mellom alle studentane hjå instituttet vårt. Du kan ta kontakt med FFT på Facebook-sida til FFT.

Når du byrjar å jobbe med masteroppgåva di, får eigen arbeids-/leseplass ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT), som du finn sentralt plassert på Nygårdshøyden sør, midt i Bergen sentrum.

Kva lærer du?

Studieprogrammet passar for deg som kan reflektere, og som har ei granskande og nysgjerrig tilnærming til verda rundt deg. Du får opplæring i å tenke kreativt og utanfor standard forklaringsmodellar og faggrenser. Du lærer også grunnleggande forskingsmetodar innan feltbasert, eksperimentell og teoriorientert forsking knytt til dei ulike retningane innan fysikken.

Med mastergrad i fysikk kan du:

• bidra til kunnskap om tema innan fysikk og teknologi som er viktige for forskingsfeltet og samfunnet. 
• hente fram, analysere og ta i bruk ny kunnskap. 
• analysere, tolke og drøfte eigne data på ein akademisk og kritisk måte, i lys av informasjon og teoriar som finst i fagfeltet. 
• arbeide i samsvar med vitskaplege prinsipp, vise og respektere openheit, vere påliteleg og nøyaktig, og skilje mellom kunnskap og meiningar.

Utveksling

Det finst fleire alternativ for studentar som vil reise på eit utvekslingsopphald i utlandet. Du kan utføre feltarbeid og ta emnar ved Universitetssenteret på Svalbard, søke om å vere sommarstudent eller teknisk student på CERN eller ta del i ein annan utvekslingsaktivitet.

Opptakskrav

Masterprogrammet i fysikk byggjer på ein bachelorgrad i fysikk eller fagområde i tilsvarande fagkrins. 

Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:

• Bachelorgrad i fysikk
• Bachelor i matematikk, viss PHYS111, PHYS112, PHYS113, PHYS114 og PHYS118 er med i graden. Eitt av emna kan inngå i mastergraden.
• Bachelor i Klima, atmosfære- og havfysikk, viss PHYS112 OG PHYS118 eller PHYS119 er med i graden.
• Bachelor i nanoteknologi, viss emna MAT112, PHYS114, MAT121 og MAT131 er med i graden.

For spesialisering i Mikroelektronikk må ein i tillegg ha elektrofaglege basisemne tilsvarande ELE141 og/eller ELE142 (Høgskulen på Vestlandet, HVL).

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

• Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du oppfyller opptakskravet som beskrive over.

For to spesialiseringar er i tillegg søkjarar med følgande bakgrunn kvalifisert:

• Mikroelektronikk: Bachelorgrad i elektronikkingeniør, inkludert fordjupingsemne i fysikk/matematikk 3 (Vidaregåande matematikk og fysikk for data og elektro)
• Måleteknologi og nanofysikk: Ingeniørutdanningar i elektronikk /automasjon/datateknikk, inkludert fordjupingsemne i fysikk/matematikk 3 (Videregående matematikk og fysikk for data og elektro)

Søker du med ingeniørutdanning, må du velje studieretninga Teknisk fysikk.

Du må også ha:

• Snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av, ekskludert 10 studiepoeng i matematikk.
• Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
• Språkkrav for tospråklege program.

Ta kontakt med studieseksjonen på studie.fysikk@uib.no dersom du har spørsmål knytt til opptaket.

Korleis søke

For å søke dette studieprogrammet må du oppfylle 

• dei generelle opptakskrava for master på UiB

Søknadsfristen er 15. april. 

Søk her 

Hovudopptak er på hausten og suppleringsopptak på våren, dersom ikkje alle plassar blir fylte på hausten.

Søknadsfristen er 15. april for opptak til hausten og 1. november for opptak til våren.