Master i krisepsykologi
UiB har utviklet et erfaringsbasert masterprogram i krisepsykologi som skal bidra til å sikre samfunnets behov for krisepsykologisk kompetanse. Programmet består av frittstående enkeltemner og en avsluttende masteroppgave. Nye emner starter våren 2025!
Hovedinnhold
Mennesker som står midt i en krise i forbindelse med alvorlig sykdom og død, ulykker, katastrofer eller andre traumatiske hendelser trenger å bli møtt og ivaretatt av et kvalifisert hjelpeapparat. Dette krever bred kunnskap og kompetanse hos mange aktører, på tvers av profesjoner og fagområder.
Senter for krisepsykologi ved UiB har derfor utviklet et fleksibelt, erfaringsbasert masterprogram som skal bidra til å styrke den krisepsykologiske kompetansen som er nødvendig for å planlegge og organisere hjelpetiltak, psykososial støtte eller likepersonstøtte. Studiet skal gi grunnlag for å drive innovasjons- og forbedringsarbeid og gjennomføre organisatoriske endrings- og omstillingsprosesser i egen organisasjon.
Masterprogrammet er bygd opp av frittstående enkeltemner, med både obligatoriske og valgfrie emner. Programmet er lagt opp som et fleksibelt deltidsstudium som kan kombineres med jobb, familie og andre forpliktelser. Emnene som inngår er i all hovedsak nettbaserte, noen emner har enkelte fysiske samlinger i tillegg til den nettbaserte undervisningen.
Målgrupper
Masterprogrammet i krisepsykologi retter seg mot deg som skal ivareta enkeltmennesker og familier i krise, for eksempel gjennom kommunale kriseteam, på krisesentre, i spesialisthelsetjenesten på sykehus, i barnevernet eller i kriminalomsorgen, eller innenfor politi, brann/redning eller akuttmedisinske tjenester.
Studiet er også aktuelt for deg som jobber i helse- og sosialforvaltningen i kommunene, innen kirken eller tros- og livssynssamfunn eller interesseorganisasjoner, eller har leder/personalansvar i offentlige eller private virksomheter.
Les mer om opptakskrav under.
Oppbygning av masterprogrammet
- Erfaringsbasert masterprogram som gir totalt 90 studiepoeng.
- Programmet består av tre obligatoriske emner på til sammen 45 studiepoeng og ett valgfritt spesialiseringsemne på 15 studiepoeng.
- Du kan velge mellom fire ulike spesialiseringsemner, ut fra faglig interesse og hva du ønsker særlig kompetanse om. Oversikt over tilgjengelige spesialiseringsemner ser du under.
- Det vil også være mulig å søke om innpass av andre emner, etter nærmere kriterier. Les mer om innpass av tidligere studier under.
- Du søker opptak til hvert enkelt emne for seg. Dette betyr at du kan velge å starte med ett emne, og vurdere underveis om du vil fortsette å bygge på med flere emner frem mot full mastergrad.
- Vi anbefaler at du tar emnene i en viss rekkefølge (se under), men dette er bare en anbefaling og du står helt fritt til å ta et opphold underveis eller ta emnene i en annen rekkefølge, dersom det passer bedre for deg.
- Du kan også velge å ta flere emner parallellt, dersom du har tid og kapasitet til det.
- Du må ha gjennomført og bestått obligatoriske emner og valgfritt spesialiseringsemne før du kan søke opptak til den avsluttende masteroppgaven (30 studiepoeng).
- Normert studietid for hele masterprogrammet er tre år, dersom du tar ett og ett emne fortløpende hvert semester og følger 50% studieprogresjon.
Emneoversikt og anbefalt rekkefølge
Obligatoriske emner:
- PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi (15 studiepoeng)
- PSYK 676 Tverrfagleg teamarbeid i krisepsykologi (10 studiepoeng)
- PSYK 678 Vitenskapelige forskingsmetoder (20 studiepoeng)
- PSYK 680 Masteroppgave (30 studiepoeng)
Valgfrie spesialiseringsemner (velg ett):
- PSYK 652 Barn som pårørende når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller dør (15 studiepoeng)
- PSYK 653 Sorg: Forståelse støtte og tiltak (15 studiepoeng)
- PSYK 650 Komplisert sorg: teori og behandling (15 studiepoeng)
- PSYK 654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser (15 studiepoeng)
Vi anbefaler at du tar emnene i en viss rekkefølge:
- PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi
- Valgfritt spesialiseringsemne
- PSYK 676 Tverrfaglig teamarbeid i krisepsykologi
- PSYK 678 Vitenskapelige forskningsmetoder
De to obligatoriske emnene PSYK 676 og 678 er lagt opp slik at de gjerne kan tas parallellt. PSYK 676 går over ett semester (vår). PSYK 678 starter i vårsemesteret men har hovedtyngden av undervisningen samt avsluttende eksamen i høstsemesteret.
Dette er imidlertid kun en anbefaling og det vil være mulig å stokke om på denne. Hvilken rekkefølge som passer best for den enkelte vil for eksempel være avhengig av hvilket spesialiseringsemne man ønsker å ta, siden noen spesialiseringsemner blir tilbudt i høstsemesteret og andre i vårsemesteret.
Emner våren 2025:
Våren 2025 går to av de valgfrie emnene, samt to av de obligatoriske emnene. De to obligatoriske emnene er lagt opp slik at de kan tas etter hverandre i tid. PSYK 676 Tverrfaglig teamarbeid i praksis går i perioden februar-april, mens PSYK 678 Vitenskapelige forskningsmetoder starter i april og fortsetter i høstsemesteret. De to valgfrie emnene går parallellt gjennom vårsemesteret.
PSYK 650 Komplisert sorg: teori og behandling (valgfritt emne)
Emnet skal gi inngående forskningsbasert og praksisnær kunnskap om forskjellige former for komplisert sorg og hvordan disse kan behandles.
Emnet tar opp temaer som teorier om komplisert sorg, kartleggingsverktøy, diagnostikk og behandling/rådgiving. Studiet vil inngående belyse sorg etter brå død og traumatiske hendelser.
PSYK 650 er et frittstående emne, som også kan tas uavhengig av øvrige emner dersom man ikke er interessert i å ta hele masterprogrammet i krisepsykologi.
Emnet har en fysisk oppstartssamling ved UiB, i tillegg til to digitale samlinger og ellers nettbasert undervisning.
Les mer og søk plass: PSYK 650 Komplisert sorg: teori og behandling
PSYK 652 Barn som pårørende når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller dør (valgfritt emne)
Dette emnet skal gi kunnskap og innsikt for å kunne ivareta barn og unge som blir pårørende eller etterlatt når foreldre eller søsken blir alvorlig syke eller dør. Emnet skal gi diagnoseuavhengig og avansert kunnskap om konsekvenser for barn som pårørende på kort og lang sikt. Du skal få økt kunnskap om betydningen av systemarbeid, kommunikasjon og samhandling mellom helse og sosialtjenester og skole/barnehage. Vi skal også se på hvordan ulike tiltak og intervensjoner kan støtte familiefunksjonen og fremme mestring og positiv utvikling.
PSYK 652 er et frittstående emne, som også kan tas uavhengig av øvrige emner dersom man ikke er interessert i å ta hele masterprogrammet i krisepsykologi.
Emnet er 100% nettbasert og all undervisning foregår via UiBs læringsplattform Mitt UiB.
PSYK 676 Tverrfaglig teamarbeid i krisepsykologi (obligatorisk)
Dette emnet er ett av totalt tre obligatoriske emner i mastergraden. I løpet av emnet skal studentene trene på- og utvikle samarbeidskompetanse i tverrfaglige team.
Emnet skal utvikle forståelse for utfordringer i tverrfaglig krisepsykologisk teamarbeid, for eksempel når det gjelder planlegging, gjennomføring av tidlig intervensjon, organisering og tilrettlegging av psykososiale tiltak for kriserammede og innsatspersonell. Etter endt emne skal du kunne vurdere og optimalisere krisepsykologiske tiltak rettet mot enkeltpersoner, grupper og/eller lokalsamfunn.
Emnet går hvert vårsemester. Det er lagt opp til to fysiske samlinger ved UiB i Bergen, hver på to dager. I tillegg vil det være to digitale dagssamlinger. Det er obligatorisk å delta på minimum 80 % av undervisningen.
Vurderingen består av innlevering av en skriftlig prosessrapport samt en muntlig gruppeeksamen. Hver del teller 50 % av sluttkarakteren.
Les hele emnebeskrivelsen for PSYK676 Tverrfaglig teamarbeid i krisepsykologi
Emneansvarlig: Professor Line Oldervoll
Undervisningsplan våren 2025:
- Studiestart: Mandag 3. februar
- 1. samling (fysisk): 3. - 4. februar (man-tirs)
- 2. samling (digitalt): 17. februar (man)
- 3. samling (digitalt): 4. mars (tirs)
- 4. samling (fysisk): 17. - 18. mars (man-tirs)
- Muntlig presentasjon/gruppeeksamen: Onsdag 30. april
- Innlevering prosessrapport: Torsdag 8. mai kl. 13.00
PSYK 678 Vitenskapelige forskingsmetoder (obligatorisk)
Dette obligatoriske metodeemnet skal gi inngående kunnskap om- og forståelse for kvantitativ, kvalitativ og mixed metode (forskingsparadigme), inkludert vitenskapsteoretisk basis, ulike forskingsdesign og ulike måter å samle inn- og analysere data på.
Emnet starter hvert vårsemester og fortsetter i høstsemesteret. Det vil være totalt fem fysiske samlinger i løpet av året, to i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. Hver samling går over to dager. Datoer for vårens samlinger finner du under, mens datoene for høsten fastsettes senere. Det er obligatorisk å delta på minimum 80 % av undervisningen.
I løpet av emnet skal studentene levere to skriftlige øvingsoppgaver, samt presentere for- og gi tilbakemeldinger til medstudenter.
Vurderingen består i å levere skriftlig metodebeskrivelse for eget masteroppgaveprosjekt. Fristen er satt til 20. november 2025.
Les hele emnebeskrivelsen for PSYK678 Vitenskapelige forskingsmetoder
Emneansvarlig: Førsteamanuensis Rolf Gjestad
Undervisningsplan våren 2025:
- Studiestart: April 2025 (dato kommer)
- 1. samling (fysisk): Datoer kommer
- 2. samling (fysisk): Datoer kommer
PSYK 680 Masteroppgave
Formålet med masteroppgaven er å fordype seg i et tema og utføre et selvstendig forskningsarbeid. Oppgaven skal gi trening i å formulere en presis problemstilling, gjennomføre datainnsamling og/eller diskusjon av relevant forskingslitteratur og teori, samt analysere og tolke egne data.
Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og er et deltidsstudium over ett år/to semestre. Vi tar opp de første studentene til masteroppgaven høsten 2024. Oppstart i januar 2025.
Du må ha gjennomført både de tre obligatoriske emnene samt ett valgfritt emne, totalt 60 studiepoeng, før du kan søke opptak til masteroppgaven.
Emner høsten 2025:
Følgende emner går normalt hvert høstsemester, neste gang høsten 2025. Vi planlegger å åpne for søknader til disse i løpet av mars 2025, med et lite forbehold om eventuelle endringer i planen.
PSYK 643 Krise og katastrofepsykologi (obligatorisk)
Dette emnet skal gi økt kompetanse i å gjenkjenne og vurdere krise-, sorg- og katastrofereaksjoner hos barn og voksne og hvordan biologiske, emosjonelle og kognitive mekanismer påvirker reaksjoner og tilpasning på kort og lang sikt. Emnet skal gi inngående kunnskap om betydningen av tidlig intervensjon og hvordan vi kan organisere og tilrettelegge psykososiale tiltak for overlevende og innsatspersonell.
PSYK 643 er et frittstående emne, som også kan tas uavhengig av øvrige emner dersom man ikke er interessert i å ta hele masterprogrammet i krisepsykologi.
PSYK 653 Sorg: Forståelse støtte og tiltak (valgfritt emne)
Dette emnet skal gi forskningsbasert og praksisnær kunnskap om sorg og sorgreaksjoner i en kulturell og helsefaglig kontekst.
Emnet tar opp tema som vanlige sorgreaksjoner hos barn, voksne og familier og helsemessige, sosiale og kulturelle konsekvenser av sorg og sorgforløp. Emnet tar for seg sorg etter brå død og traumatiske hendelser, samt risiko- og beskyttelsesfaktorer og betydningen av sosial nettverksstøtte.
PSYK 653 er et frittstående emne, som også kan tas uavhengig av øvrige emner dersom man ikke er interessert i å ta hele masterprogrammet i krisepsykologi.
PSYK 654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser (valgfritt emne)
Dette emnet er under utvikling og skal gi spesialisert innsikt i å kunne kjenne igjen og vurdere stressreaksjoner og kunne gjennomføre aktiv personellomsorg. Emnet skal formidle inngående kunnskap om betydningen av forebyggende arbeid, tidlig intervensjon, organisering og tilrettelegging av personellomsorg.
PSYK 654 er et frittstående emne, som også kan tas uavhengig av øvrige emner dersom man ikke er interessert i å ta hele masterprogrammet i krisepsykologi.
Les mer om PSYK 654 Personelloppfølging etter kritiske hendelser
Opptakskrav
Du søker opptak til ett og ett enkeltemne. Du må kunne dokumentere at du har:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng)
- Minimum to års relevant yrkeserfaring, fra for eksempel kommunale kriseteam, krisesentre, spesialisthelsetjenesten på sykehus, barnevern, kriminalomsorg, politi, brann/redning, akuttmedisinske tjenester eller lignende. Bakgrunn fra for eksempel helse- og sosialforvaltningen i kommunene, innen kirken eller tros- og livssynssamfunn eller interesseorganisasjoner, eller leder/personalansvar i offentlige eller private virksomheter vil også være relevant.
For å kunne søke opptak den avsluttende masteroppgaven må du ha fullført og bestått de tre obligatoriske emnene, samt ett valgfritt emne, totalt 60 studiepoeng.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe. Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
Innpass av annen utdanning
Dersom du har tatt emner/studier ved andre utdanningsinstitusjoner som du mener kan erstatte et spesialiseringsemne eller et av de obligatotoriske emnene, kan du få en forhåndsvurdering om disse kan kan inngå i graden. Vi gjør oppmerksom på at tidligere utdanning som skal vurderes også må være på masternivå og relevante for graden Master i krisepsykologi.
For å få mastergraden må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved UiB. Se også UiB studieforskrift for regler om om innpassing av tidligere utdanning, samt regler for tildeling av ny grad som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad.
Studieavgifter
Hvert emne har en studieavgift på kr 15.-20. 000 pr emne. Det avsluttende masteroppgaveemnet starter opp første gang våren 2025 og har en studieavgift på kr 25 000,-.
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Utgifter til pensumlitteratur samt reise/opphold i forbindelse med fysiske samlinger på enkelte av emnene vil komme i tillegg.
Semesteravgift
Alle som blir tatt opp som studenter ved UiB må i tillegg betalesemesteravgift på kr 650,- til Studentsamskipnaden Sammen. Dette er en personlig avgift som skal dekke felles velferdsgoder for alle studenter, og må derfor betales inn individuelt.
Du betaler inn det semesteret du skal ta eksamen, slik at for emner som eventuelt går over to semestre betaler du kun semesteravgift i det avsluttende semesteret.
Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales i forbindelse med opptak til hvert enkelt emne.
Fakturainformasjon og fakturering
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må du oppgi korrekt fakturainformasjon samtidig som du registrerer søknad på det enkelte emne.
Det er mulig å registrere selve søknaden først, og logge inn igjen på et senere tidspunkt for å legge til fakturainformasjon. Du vil se fristen for å legge til fakturainformasjon når du registrerer søknad.
