Kvinner og keisersnitt; hvordan går det med helsa?

Keisersnitt er en livreddende prosedyre. Imidlertid har høyere forekomst av keisersnitt vært knyttet til ugunstige utfall som for tidlig fødsel, spontanabort og infertilitet. Ved hjelp av populasjonsbaserte data har vi undersøkt trend i keisersnitt i forhold til sosiodemografiske faktorer endringer i Norge. Videre har vi sett på hvilke konsekvenser keisersnitt kan ha for kvinners helse, med fokus på kvinnens fruktbarhet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer (CVD).

Vi fant at keisersnitt blant førstegangsfødende i Norge har økt siden 1967, men tallene har stabilisert seg etter 2008. Mens alder hos førstegangsfødende har gått opp i løpet av studieperioden, har forekomsten av keisersnitt gått ned blant kvinner i alderen 35 år og eldre. Økningen i keisersnitt kan ikke alene forklares ut fra endring i alderen til førstegangsfødende. Ved å koble data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen med data fra Medisinsk fødselsregister fant vi at kvinner med tidligere keisersnitt brukte lengre tid på å bli gravide, sammenlignet med kvinner som hadde tidligere vaginale fødsler. I tillegg hadde kvinner som brukte lengre tid på å bli gravide også større sannsynlighet for å gjennomgå keisersnitt. Vi tror derfor ikke at det er en årsakssammenheng mellom keisersnitt og redusert fruktbarhet, men at forklaringen kan ligge i felles underliggende mekanismer heller i den kirurgiske prosedyren et keisersnitt innebærer.

Ved å koble data fra Medisinsk fødselsregister med Dødsårsaksregisteret, fulgte vi 753 244 mødre med to påfølgende terminfødsler fra 1967 til 2020. Studien avdekket at en økning i barnets fødselsvekt fra første til andre fødsel var forbundet med en reduksjon i CVD-dødeligheten hos mødre. Denne trenden var lik for mødre med spontan- og indusert fødselsstart. Ved å inkludere informasjon fra to påfølgende fødsler avdekket vi en heterogenitet i mors CVD-dødelighet, noe som understreker viktigheten av å vurdere informasjon fra mer enn en fødsel.

Personalia

Yeneabeba Sima er oppvokst i Etiopia, og ble uteksaminert som lege fra Mekelle Universitet. Hun har mastergrad i Internasjonal Samfunnshelse fra Universitetet i Oslo (2018). Avhandlingen utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Arbeidet er finansiert gjennom midler fra Det europeiske forskningsrådet. Hovedveileder er førsteamanuensis Linn Marie Sørbye. Biveiledere er professor Rolv Skjærven, førsteamanuensis Liv G. Kvalvik og professor Nils-Halvdan Morken.