Mange norske småbarn får i seg for lite jod

Jod er et mineral som skjoldbruskkjertelen vår trenger for å produsere livsviktige stoffskiftehormoner.

– Disse hormonene, T3 og T4, har mange viktige funksjoner i kroppen, men er spesielt viktig for vekst og utvikling av hjernen og nervesystemet, forteller stipendiat i Tonje Aarsland, ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Hun er en del av forskningsgruppen Mor og Barn i Innlandet.

I sin doktorgrad har hun fokusert spesielt på jodstatus hos unge norske kvinner og barn. Flere studier de siste årene har nemlig vist at kvinner i fertil alder i Norge får i seg for lite av det viktige mineralet.

I Norge har man heldigvis få tilfeller av alvorlig jodmangel, men også mild eller moderat jodmangel kan ha konsekvenser forteller Aarsland:

– Det er gjort observasjonsstudier av jodmangel under graviditet, som har koblet dette til dårligere språkferdigheter, skoleprestasjoner, redusert finmotorikk og økte adferdsproblemer hos barn, sier Aarsland, som samtidig understreker at man pr i dag vet for lite om konsekvensene av mild til moderat jodmangel.

– Viktig at unge kvinner får i seg nok jod

For å måle jodstatus i studien har de gjort flere ting. De har tatt urinprøver, morsmelksprøver og samlet inn informasjon om kostholdet til både barna og mødrene. Til sammen 365 mødre/barn-par fra Innlandet fylke ble inkludert i studien, via helsestasjonene i området.

Ved hjelp av kostholdsdataene har de beregnet at om lag en tredjedel av barna får i seg for lite jod. Blant barn som var under ett år, var det barn som ble ammet som fikk i seg minst jod. Aarsland er rask med å understreke at dette ikke betyr at man ikke skal amme, men:

– Det er viktig at unge kvinner sikrer seg en god jodstatus. Både før og under svangerskapet og etter fødsel, for å sikre nok jod i morsmelken, sier stipendiaten.

Viktige kilder til jod i det norske kostholdet er melkeprodukter og hvit fisk. Barna fikk også jod gjennom jodberiket barnegrøt og egg.

Få barn fikk i seg for mye jod

I mange land beriker man salt med jod for å forebygge jodmangel, men i Norge gjør man det i mindre grad. Et av argumentene har vært at man er redd for at barn under to år skal få i seg for mye av mineralet. Ifølge Aarsland var det langt flere som hadde et for lavt inntak enn et for høyt inntak.  

– Under ett prosent av alle barna fikk i seg for mye jod, forteller hun.

For lave grenseverdier for små barn?

De målte også nivået av jod i urinen. Jod skilles ut av urinen i løpet av to døgn, og kan derfor brukes som mål på nylig jodinntak. Da de så på nivået av jod i urinen til barna, var den innenfor de grenseverdiene som Verdens helseorganisasjon vurderer som tilstrekkelig.

Samtidig viste kostholdsdataene til forskerne at jodinntaket var lavt hos mange av barna.

– Grenseverdiene for jod i urin er utviklet basert på data fra skolebarn. Det har vært foreslått at grenseverdiene for yngre barn bør være høyere, sier forskeren.

Les artikkelen her: https://jn.nutrition.org/article/S0022-3166(23)72608-4/fulltext

Du kan også lese om forskningen i Bergens Tidende (for abonnementer)