Benedicte Irgens får status som fremragende underviser
Benedicte Irgens har drevet med undervisning i nesten 40 år – nå blir hun merittert for arbeidet hun gjør med undervisningskvaliteten ved fakultetet.
Hovedinnhold
Dosent i japansk, Benedicte Irgens, fyller alle kriteriene som en fremragende underviser skal ha: oppmerksomhet på studentenes læring, systematisk utvikling over tid, en forskende tilnærming til undervisningen, og en kollegial holdning og praksis.
– Benedicte er en svært dedikert underviser som er helt til stede – både i selve undervisningen og i møte med studentene. Hun viser også evne til å skape et godt miljø for undervisningskvalitet rundt seg, sier visedekan for utdanning, Svein Ivar Angell.
Angell har ledet komiteen som har vurdert kandidatene som har søkt om FUND-status i 2023, og er imponert over det Irgens har fått til på Japan-studiet.
– Japansk er et av de mest populære studiene ved HF, antall studenter har økt kraftig de siste årene. Irgens er en drivkraft for utvikling av alle studiene ved Institutt for fremmedspråk, og blir også viktig i det videre arbeidet med å heve utdanningskvaliteten ved fakultetet, sier han.
Studentene som viktigste ressurs
Irgens er svært glad i undervisningsgjerningen, og å ha direkte kontakt med studenter – og hun setter stor pris på statusen hun har blitt tildelt.
– Jeg finner møter med entusiastiske og kunnskapshungrige studenter svært inspirerende og motiverende. Det aller beste med å undervise tror jeg må være å kunne gi svar som får det til å gå et lys opp for studenten som spør.
– Å se hvordan studenter som begynner med en litt slapp og avventende holdning gradvis begynner å stramme seg opp og ta studiene seriøst er også fint, sier hun.
Med årene har Irgens gradvis flyttet fokus fra undervisning og formidling og mer over på studentenes læring, noe som har fått en del konsekvenser for hvordan hun i dag legger opp kursene.
Engasjement, planlegging og utprøving
Den fremragende underviseren mener god undervisning er en kombinasjon av to ting:
Forståelig og engasjert fremlegging av fagstoff der det er mulig å henge med og følge både kunnskapsoppbyggingen og resonnementene, og nøye planlagte øvingsøkter der studentene selv aktivt får prøve ut eller vise frem det de har lært og forstått.
– Det ligger dessuten mye læring i interaksjon mellom studenter og underviser – diskusjon gir mulighet til å reformulere og dermed belyse stoffet på nye måter, sånn at læringen forsterkes.
– Så må man finne balansen mellom å utfordre studentene og dermed skape litt ubehag, og samtidig signalisere anerkjennelse av innsatsen som gjøres, sier hun.
Nye tider, nye utfordringer
Irgens pleier aldri bare å «snu bunken», selv om hun gjenbruker en god del stoff fra kull til kull.
Tidene endrer seg hele tiden, og nye generasjoner av studenter byr på nye utfordringer. Irgens har merket seg at mange i den nye generasjonen er påfallende redde for å si noe høyt, særlig når det er mange i rommet.
– Med en gang jeg ber om tilbakemeldinger via digitale, anonyme verktøy som Mentimeter og lignende, så tikker kommentarer og spørsmål inn, forteller hun.
Fagmiljøet i japansk har nylig startet opp et nytt masterprogram i Japan-studier, og også fornyet bachelorprogrammet, for slik å bedre forberede studenter på et masterstudium.
– Selve undervisningen, altså det som skjer i auditorier og på seminarrom utgjør kjernen i studiene, men måten et studieprogram er bygget opp på, med trinnvis progresjon og rom for studenters prøving og feiling er også vesentlig. Dette er særlig aktuelt nå når det er så mye snakk om fuskesaker og plagiering i høyere utdanning, påpeker Irgens.
Griper de språkteknologiske mulighetene
Irgens er interessert i de nye språkteknologiske KI-verktøyene som ChatGPT, og er imponert over hva som faktisk er mulig å få til i dag.
– Tenk å ha en samtalepartner du kan øve deg på akkurat når du trenger det!
Mulighetene innen fremmedspråkstilegnelse er store, og Irgens ønsker å utvikle en nivåtilpasset chatbot som kan hjelpe studentene med samtaletrening på japansk.
– Som underviser mener jeg det er viktig å bli kjent med KI-teknologien for bedre å skjønne hvordan den kan utnyttes til menneskenes beste.
– Et klokt hode har sagt at det ikke er KI som kommer til å ta over jobbene, det er personer som kan bruke KI. Å stikke hodet i sanden er å gjøre kommende generasjoner en bjørnetjeneste.