Foredrag i Universitetsaulaen

Foreløpig program (med forbehold om endringer), den 27.april: 

Kl. 11.00: Da Ivar Aasen kom til Bergens Museum 

I 1841 vart Bergens Museum oppsøkt av ein skulelærar som hadde dokumentert både plantelivet og folkespråket der han kom frå. Det var grammatikken som vakte størst interesse. Biskop Neumann (ein leiande mann ved museet) sytte for merksemd i avisene, men viktigare: Han skaffa Ivar Aasen midlar til vidare forsking. Sjølv om pengane i første omgang kom frå Trondhjem, og Ivar Aasen kom til å bu mesteparten av livet i hovudstaden, var det altså i Bergen det byrja.  

Kva var det som var så oppsiktsvekkjande ved Ivar Aasen og det språket han skapte? 

Foredragsholder: Hans Marius Hansteen, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudiar ved Universitetet i Bergen.

Kl. 11.45:  Hvordan skal vi verne kulturminner i fremtiden? 

Kulturmiljøloven har som hovedformål å verne kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet. En ny lov er på trappene, og vil ta for seg hvilke rettslige prinsipper som skal ligge til grunn for forvaltningen. Hvilke virkemidler skal vi ta i bruk, hvordan bør samspillet mellom grunneiere og ulike styresmakter være for å sikre helhetlig planlegging?

Professor Ingunn Myklebust er med i regjeringens utvalg som i mars 2025 leverte forslaget til en ny kulturmiljølov. Hun vil i dette foredraget presentere hovedtrekkene i den nye loven og forklare hvordan den vil virke i praksis. 

Foredragsholder: Professor Ingunn Elise Myklebust ved Juridisk fakultet, UiB. H

Kl. 12.30: Kan HIV-infeksjon hos mor øke faren for krybbedød?

I tiårene før tusentallskiftet var krybbedød den vanligste årsaken til spedbarnsdød etter første leveuke i Norge. En kampanje med Bergensprofessorene Lorentz. M. Irgens og Trond Markestad i spissen gjorde at nå legger nesten alle foreldre i Norge spedbarna sine på rygg når de skal sove. Derfor er nå krybbedød heldigvis sjeldent, men fortsatt en av de vanligste enkeltårsakene til spedbarnsdød etter første levemåned i de fleste europeiske land, Australia/New Zealand og USA/Canada. Vi forstår fremdeles lite av mekanismene bak krybbedød.  

I samarbeid med Dr. Victoria Nankabirwa sin forskningsgruppe ved Makerere universitetet i Kampala, sammenliknet vi risikoen for slike dødsfall hos barn av mødre med og uten HIV-infeksjon i Uganda. Foredraget presenterer funn som kan bidra til å gi oss en pekepinn på hvilke mekanismer som ligger til grunn for dødsfallene, og løsninger som kan redusere risikoen for krybbedød i Afrika sør for Sahara. 

Foredragsholdere: Dr. Victoria Nankabirwa, med doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 2011 og professor Halvor Sommerfelt, leder for Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (Cismac), Universitetet i Bergen (www.cismac.org). 

Kl. 13.15: Skolemødrene: arbeiderklassens ukjente bidrag i skolehistorien 

«… at de vilde forunde mig deres Børn i Læsning  …»

I motsetning til barn på landsbygda, hadde barna i byene liten tilgang til grunnopplæring før 1848. Dette åpnet for et nettverk av private initiativ, både «oplæring i de almindelige Skolevidenskaber» og forberedelser til studier og yrkesliv. 

Kvinner tilbød også undervisning, til tross for at dette ble sett på med skepsis, særlig fra kirkens menn. Men, lite er skrevet om skolemødrenes historie, og hvis de nevnes er det ofte i svært generelle ordelag. Er det mulig å tegne et mer nyansert bilde av disse kvinnene? Hvem var de? Og hvorfor valgte de å «informere Børn»? 

Foredragsholder: Gry Heggli, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB.  

Kl. 14.00: Banebrytende partikkelforskning gjennom 70 år: Bergens rolle i CERNs historie. 

Hva har Bergen Museum med kreftbehandling og med grunnleggelsen av verdens største partikkelfysikklaboratorium, CERN, å gjøre? Og hva knytter CERN til protonsenteret på Haukeland Sykehus? 

Dette foredraget skal forsøke å svare på disse spørsmålene ved å fortelle om bergenske pionérer i forrige århundre og Bergens rolle i grunnleggelsen av CERN i 1954. CERN har gjennom 70 år drevet grunnforskning og vært uvurderlig for forståelsen vi i dag har for fysikk og verden rundt oss. Denne kunnskapen har også i stor grad dannet grunnlaget for moderne kreftbehandling.  

I tillegg har CERN gjennom alle disse årene bidratt med teknologi, som vi blant annet ser igjen på det nye protonterapisenteret som snart er klar til bruk på Haukeland Sykehus. 

Foredragsholder: Johan Alme, professor i mikroelektronikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB  

Kl. 14.45: Huleboere på Vestlandet - hvem var de og hvordan levde de?  

Mennesker på Vestlandet har brukt huler og hellere i lang tid. De eldste sporene er fra eldre steinalder, men i bronsealder, jernalder og middelalder foregikk det også aktiviteter der. Noen av dem ble brukt til korte opphold av fangstgrupper eller gjetere, og ritualer foregikk i andre. Plassene er gravd ut gjennom mange år og materialet er rikt.

Spesielt viktig er funnene av beinmateriale av pattedyr, fugl og fisk, som det finnes lite av på åpne lokaliteter. I et tverrvitenskapelig samarbeid mellom zoologer og arkeologer fra Universitetsmuseet analyserer vi dette materialet på nytt med spennende resultater. 

Foredragsholdere: Knut Andreas Bergsvik, arkeolog og professor ved Universitetsmuseet, UiB og Hanneke J.M. Meijer paleontolog og  professor ved Universitetsmuseet, UiB. 

Kl. 15.30: Kunstig intelligens – venn eller fiende?  

Kunstig intelligens skaper motstridende følelser i oss mennesker. Vi er avhengig av slik teknologi, og samtidig frykter vi dens negative konsekvenser. Men hva er det egentlige vi er redd for? Hva bør vi være skeptiske til og hva kan være positivt med kunstig intelligens?  

I dette foredraget får du et glimt av hvordan fremtiden kan se ut når avansert teknologi har blitt en del av livene våre. 

Foredragsholder: Lars Nyre, professor i medievitenskap ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.