Lyst til å bli sosialantropolog?

Inspirasjon fra studenter og ansatte

Som masterstudent ved instituttet velger man fritt tematikk og region for sitt masterprosjekt. Selv om mange velger å reise til andre land for å gjøre feltarbeid, gjør cirka en tredjedel feltarbeid i Norge.

- Det var uten tvil en stor utfordring å reise alene til et så annerledes land som Iran, men den kunnskapen jeg sitter igjen med nå er helt uvurderlig! sier Kjersti Simonsen om å gjøre feltarbeid i Teheran. Les om hennes og andre masterstudenters opplevelser i "Møt våre masterstudenter" som du finner direktelenke til i menyen til høyre.

Ønsker du å gå videre til masterprogrammet, er det lurt å tenke tidlig på mulige masterprosjekt. Har du et tema eller en region du er interessert i å se nærmere på, så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med våre vitenskapelige ansatte. Det finnes også en rekke stipender det kan være nyttig å søke på som masterstudent, informasjon om dette får du etter oppstart på programmet.

Masterprogram i sosialantropologi

Første semester på masterprogrammet starter med at man kartlegger hvilken tematikk og region man vil utforske. Basert på dette valget får man tidlig tildelt en faglig veileder som følger studenten gjennom hele masterprosjektet. Studentene tar to emner i første semester SANT300 Antropologisk kunnskapsproduksjon og etnografisk praksis og SANT302 Individuell prosjektutvikling. I det andre semesteret gjennomføres feltarbeid (SANT320 Praktisk metodekurs: Antropologisk feltarbeid), mens man i de to siste semestrene har all tid dedikert til å skrive en masteroppgave som skal inneholde teorier og din egen analyse av data du har samlet inn på feltarbeidet (SANT350).

Hva kan man bli?

Antropologer arbeider i alle deler av samfunnet. Noen får jobb på grunn av den generelle kompetansen og den kvalitative metoden faget innebærer, mens andre først og fremst blir anerkjent for sine region-, språk- og/eller temakunnskaper. Våre tidlegere studenter jobber i dag i alt fra rusomsorgen og barnevernet, til internasjonale organisasjonar som Røde Kors eller FN, i både privat og offentlig forvaltning. Mange sosialantropologer jobber som kulturoversettere av ulik art, og innenfor flyktning- og innvandringsfeltet. 

Noen eksempler på hvilke jobber man kan få etter endt utdanning kan du lese om i "Antropologer i arbeidslivet" og på Norsk Antropologisk Forening sine sider. SV-fakultetet har laget nettsider om karriereveier for samfunnsvitere, der de tar utgangspunkt i ulike stillingskategorier innenfor forskjellige bransjer med forslag til stillingstitler, type arbeidsoppgaver, hvilken kompetanse som er viktig for en slik jobb og eksempler på arbeidsgivere. 

Eksempler på generell kompetanse

• evne til å arbeide selvstendig og strukturert
• evne til å innhente, bearbeide, analysere og formidle informasjon
• evne til å arbeide sammen med andre
• god skriftlig og muntlig formidlingsevne
• evne til å orientere seg i nye fagfelt
• evne til å utføre prosjektbasert arbeid
• evne til å jobbe under press
• evne til å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og forståelse gjennom videre studier og yrkesliv

- Min antroutdanning er kjempeviktig i mitt daglige arbeid! sier tidligere student ved instituttet, Kristine S. Fauske, som jobber med å veilede flyktninger inn i det norske samfunnet. Les om hvordan hun og andre tidligere studenter bruker antropologi i sin arbeidshverdag i menyen til høyre.

Velkommen som masterstudent ved Institutt for sosialantropologi!