Ugifte mødre i Marokko. Samfunnsborgerskap og handlingsrom i stat og sivilsamfunn

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, høsten 2017.

Av: Julie Kobashi Berrum
Veileder: Førsteamanuensis Mary Bente Bringslid

Ugifte mødre regnes fortsatt for å være blant de mest marginaliserte og stigmatiserte gruppene i Marokko, og resten av Midtøsten. Likevel er Marokko kjent for å være et arabiskmuslimsk land som balanserer mellom både vestlige og ikke – vestlige samfunnsstrømninger. I 2004 ble det som resultat av blant annet flere ulike kvinnegruppers initiativ, vedtatt nye reformer til de marokkanske familielovene, også kjent som al – moudawana. De nye familielovene satt barns og kvinners individuelle og direkte rettigheter på agendaen, spesielt med hensyn til ekteskap og skilsmisse. Ugifte mødres rettigheter derimot, virker det som at likevel falt utenfor i og med at ugift morskap fortsatt verken er juridisk eller språklig begrepsfestet i marokkansk lov. Under disse omstendighetene kunne da det å søke inn i sivilsamfunnet for bistand og støtte være et tiltrengt handlingsrom, og en viktig mestringsstrategi for ugifte mødre som blir forvist av sine familier, og dermed ikke lenger har et sosialt nettverk, utsikter til inntekt eller et sted å bo. Den fremtredende og mediaomtalte grasrotaktøren L’association Solidarité Féminine (ASF) som jeg selv hadde som hovedfeltsetting under feltarbeidet mitt i Casablanca, kunne dermed oppleves som en erstatning for tapt slektskap og en ny begynnelse og familie for mødrene. Infiltrerende patriarkalske makrostrukturer på alle nivåer av marokkansk samfunnsliv, vil være et viktig moment for å belyse ugifte mødres avmektige posisjon, men muligheter for mestring og motstand vil også diskuteres og legges frem som sentrale i disse kvinnenes situasjon. Jeg vil blant annet bruke Louis Dumonts teoretiske rammeverk, kjent som «the encompassing of the contrary» (1980) som utgangspunkt for å bedre forstå den kulturelle logikken bak det maktrelasjonelle landskapet ugifte mødre navigerer i, basert på klasse, kjønn, seksualitet og slektskap i både stat og sivilsamfunn. Disse er alle definerende faktorer for ugifte mødres situasjon, og ikke minst årsaksforklarende rundt deres ufullstendige samfunnsborgerskap. De oppnevnte faktorene antas også å inngå i det marokkanske kulturelt og religiøst forankrede nasjonsprosjektet, som kan sies å fungere naturaliserende når det gjelder klasse og kjønnsmakt så vel som guddommelig makt gjennom sine moderne statsinstitusjoner (Delaney & Yanagisako 1995). Hva disse maktrelasjonelle prosessene på ulike samfunnsnivåer dermed fører til med hensyn til ugifte mødres handlingsrom som samfunnsborgere, er da hva jeg ønsker å utforske dypere i denne masteroppgaven.