Idébank til masterprosjekter

Masteroppgaver knyttet til prosjekt om transnasjonal diskriminering og undertrykkelse

Seksjon for mangfold i Byrådsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold (BBSM) i Bergen kommune ønsker i samarbeid med institutt for sosialantropologi å knytte til seg inntil fem master studenter. Fra og med høsten 2024 starter vi opp et langsiktig prosjekt om transnasjonal diskriminering og undertrykkelse med mål om å produsere kunnskap som kan bidra til å forebygge radikalisering og fremme sosial inkludering:

https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/transnasjonal-diskriminering

Flyktninger og utfordringer i Bergen

Bergen kommune har i dag en befolkning på nærmere 300 000 innbyggere hvor 20 % har innvandrerbakgrunn. Andelen innvandrere med flyktningbakgrunn er økende og stadig flere av Bergens borgere har søkt beskyttelse fra undertrykkelse og forfølgelse i hjemlandet. Ulike grupper av flyktninger opplever at undertrykkelsen de har flyktet fra, ikke opphører når de blir bosatt i Norge. De blir utsatt for det vi betegner som transnasjonal diskriminering og undertrykkelse. Dette er ulike former for diskriminerende og undertrykkende praksiser utøvd av stater, diaspora organisasjoner, slektskapssystemer og religiøse nettverk knyttet til hjemlandet. Transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan være brudd på grunnleggende menneskerettigheter og føre til opplevelse av utrygghet, psykiske utfordringer, og sosiale-, karrieremessige- og økonomiske begrensinger som hindrer inkludering i det norske samfunnet. Til nå har norske myndigheter generelt visst liten interesse for dette tema, og det er så langt ikke etablert nasjonale tiltak og praksiser for å forebygge og bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse. Bergen kommune vil derfor etablere et kompetanseprosjekt fra høsten 2024 for å først fremme og formidle kunnskap om transnasjonal diskriminering og undertrykkelse i det offentlige rom. Deretter å kunne bidra til utvikling av nye tiltak og praksiser som kan forebygge og bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse lokalt i Bergen.

Diaspora og risiko for radikalisering

Flyktninger og innvandrere som bosettes i Norge forventes å bli integrert i det norske samfunnet gjennom å lære seg norsk og kvalifisere seg til utdanning og arbeid. Når flyktninger og innvandrere utsettes for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan dette hindre deres muligheter for å tilpasse seg, og bli sosialt integrert. Personer og grupper som utsettes for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan ha økt risiko for å utvikle psykiske vansker, bli sosialt marginalisert og oppleve utenforskap. De står også i fare for å bli ideologisk radikalisert når de opplever at undertrykkelsen fortsetter, og at de økonomiske, sosiale og emosjonelle utfordringene flukt fra hjemlandet og gjenbosetting i Norge innebærer, ikke gir den frihet og beskyttelse som forventet.

I møte med norske myndigheter representert av PST, UDI, IMDi, lokalt politi og kommunale tjenester utrykker flere flyktninggrupper at de opplever å bli møtt med liten forståelse for at transnasjonal diskriminering og undertrykkelse forekommer i Norge. De opplever derfor også en manglende vilje til å sikre deres grunnleggende menneskerettigheter. Flyktninger og innvandrere i Norge inngår i større diasporaer med andre utvandrere fra hjemland og/eller region i andre land. De fleste diasporaer er politiske og religiøse bestridte sosiale fellesskap hvor det utøves både diskriminering, undertrykkelse på vegne av myndigheter og organisasjoner i hjemlandet og motstand mot myndighetene i hjemlandet gjennom organisasjoner og nettverk. Personer og grupper som opplever manglende vilje hos norske myndigheter til å bekjempe transnasjonal diskriminering og undertrykkelse kan derfor være i risiko for radikalisering gjennom diasporaorganisasjoner og nettverk med ekstreme holdninger og med vilje til å utøve udemokratiske handlinger.

Gjennom dialog med flyktninger og innvandrere i Bergen og referanse til internasjonal forskning ser vi noen fremtredende former for transnasjonal diskriminering og undertrykkelse som fremstår med økt risiko for utenforskap og radikalisering hos utsatte personer og grupper.

• Myndigheter i hjemlandet: Personer og grupper som diskrimineres og undertrykkes direkte i Norge av myndigheter i hjemlandet.
• Diaspora organisasjoner: Personer og grupper som diskrimineres og undertrykkes av diasporaorganisasjoner i Norge med indirekte tilknytning til myndigheter i hjemlandet.
• Slektskapssystemer og etnisitet: Personer og grupper som diskrimineres i Norge, av andre personer og grupper fra samme hjemland eller region, på bakgrunn av deres utvidede slektskapstilhørighet og/eller etnisitet.
• Religiøse nettverk: Personer og grupper som diskrimineres direkte og indirekte i Norge av religiøse, nettverk og organisasjoner i Norge på bakgrunn av «teologisk autoritet», politiske ambisjoner i diaspora og/eller konflikter knyttet til hjemlandet.

Masteroppgaver og behov for ny kunnskap

Gjennom samarbeid med Institutt for sosialantropologi ønsker vi å knytte til oss inntil fem masterstudenter som kan jobbe etnografisk med problemstillinger knyttet til diaspora grupper og transnasjonal diskriminering og undertrykkelse med utgangspunkt i, eller med referanse til Bergen.

Grupper av spesiell interesse:

• Den somaliske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den uighurske (kinesiske) diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den afghanske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den eritreiske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den ukrainske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den syriske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.
• Den indiske diasporaen med utgangspunkt i Bergen.

Problemstillinger av spesiell interesse:

• Ulike religiøse og politiske diasporaorganisasjoner og nettverk knyttet til støtte og motstand i hjemlandet. For eksempel hvordan fremmer diaspora organisasjoner hjemlandets politikk, hvordan samarbeider ulike religiøse nettverk for motstand som det muslimske brorskapet i Bergen og Europa?
• Utvidede slektskapssystemer og etnisitet sin betydning i diaspora. For eksempel hvordan kan etnisitet, klan og kaste være strukturer som både hinder og fremmer tilpasning og integrering her i Bergen?
• Informasjon, mobilisering og evt radikalisering knyttet til internasjonale konflikter. For eksempel hvordan oppfatning av og engasjement i internasjonale konflikter kan føre til radikalisering gjennom kontakt med, og deltakelse i «ekstreme» diaspora nettverk og organisasjoner?
• Sentrum og periferi i ulike diaspora. For eksempel hvilken betydning har institusjoner, organisasjoner, personer og beslutninger i byer i UK og Europa for organisasjoner, personer og hendelser i Bergen?

Foto/ill.:

Bergen kommune

Habitable Air 

Habitable Air: Urban Inequality in the Time of Climate Change er et prosjekt som tar for seg det lite analyserte forholdet mellom: (1) den sterke veksten i urban ulikskap rundt om i verdenen; (2) økingen i mengden politiske skillelinjer i demokratiske stater; og (3) de stadig større virkningene av forurensning og global oppvarming.

Hovedmålet med prosjektet er å undersøke hvordan fattige i byer (urban poor) som bor langs petrokjemisk industri i Sør-Afrika, Tyskland og USA, lever med og forholder seg til de kulturelle og kroppslige påvirkingene fra kjemisk luftforurensning. Vårt andre mål er å analysere hvordan konflikter tilknytte industriell toksisitet blir formet i en tid hvor klimavitenskap blir mer og mer en del av styresett og politiske diskurser i samtiden.

For mer informasjon om forskningsprosjektet "Habitable Air", ta kontakt med Ph.D. stipendiat Stefan Ogedengbe (stefan.ogedengbe@uib.no) eller besøk nettsiden deres Habitableair.org

Foto/ill.:

UiB

SEATIMES

How Climate Change Transforms Human-Marine Temporalities

Marine økosystemer endrer seg på grunn av klimaendringer. Hvilke implikasjoner har dette for mennesker hvis liv er tett sammenvevd med livet under vann?

Med fokus på de temporale aspektene av disse relasjonene, har SEATIMES-prosjektet som mål å utvikle en ny multispecies, eller mer-enn-menneskelig marinantropologi som bedre kan redegjøre for hvordan mennesker og marint liv blir sammenvevd på nye måter gjennom endrede temporale orienteringer, multispecies rytmer og temporale praksiser.

SEATIMES-prosjektet har som mål å undersøke disse problemstillingene gjennom komparative multispecies etnografier av Maine (USA) hummerindustri, småskalafiske i Senegal og hvalsafari i Nord-Atlanteren.

Prosjekleder på SEATIMES-prosjektet er Jon Henrik Ziegler Remme (jon.remme@uib.no), og mer informasjon om prosjektet kan finnes på nettsidene deres her: SEATIMES

Foto/ill.:

UiB

ASYKNOW

Contested knowledges in and through asylum litigation 

Kombinasjonen av en vanskelig bevismessig situasjon og et 'klima for mistanke' rundt kategorien asylsøkere, gjør asylavgjørelser til en særlig utfordrende form for juridisk beslutningstaking. Mens ekspertkunnskap har blitt ansett som et avgjørende grunnlag for beslutningstaking om asyl, blir denne kunnskapen i økende grad satt under press av høy grad av polarisering og politisering.

Hovedmålet med ASYKNOW er å utvikle nye konseptuelle verktøy for å forstå rollen til ekspertkunnskap i asylstyring ved å undersøke hvordan kunnskap om asylsøkere og migrasjon blir konstituert og bestridt gjennom asylrettssaker. Prosjektet beveger seg utover tradisjonelle tilnærminger til ekspertkunnskap i migrasjonsforskning, ved å fokusere på den juridiske prosessen og fremme forståelsen av kunnskap og lov som gjensidig konstituerende. Ved å ta i bruk en bred tilnærming til å konseptualisere og studere ekspertkunnskap, vil prosjektet gi innsikt i hvordan kunnskapspåstander får autoritet, hvordan juridiske strategier utvikler seg over tid, og hvordan ulike kunnskapstyper enten fasiliterer eller utfordrer statens makt over individer og områder.

Prosjekleder for ASYKNOW er Marry-Anne Karlsen (marry-anne.karlsen@uib.no), og mer informasjon om prosjektet kan finnes på nettsidene deres her: ASYKNOW 

Foto/ill.:

UiB

ASMOG

Hvordan automatisering påvirker den maritime industrien

Et viktig, men ofte oversett, inntak for å studere økonomiske systemer og arbeidsrealsjoner i endring finner vi i skjæringspunktet mellom automatiseringsskiftet og maritim sektor. Vårt prosjekt utvikler en innovativ metodologisk og teoretisk tilnærming for å forstå forholdet mellom menneskelig og automatisert arbeidskraft i maritim industri ved å studere automatisering som et komplekts maskin-samfunn-natur-system.

Gjennom etnografiske studier om bord på skip, på land og under simuleringstreninger, vil prosjektet undersøke sosiokulturelle dynamikker og endringer i arbeidsrelasjoner, risikovurdering og nye måter å forholde seg til havet på.

Prosjekleder for ASMOG er Cecilie Vindal Ødegaard (cecilie.odegaard@uib.no), for mer informasjon om prosjektet, besøk nettsiden deres her: ASMOG, eller ta kontakt med Alexandra Bergun (alexandra.bergun@uib.no).

Foto/ill.:

UiB

PrecaNord

PrecaNord utforsker bærekraften til den nordiske samfunnsmodellen gjennom en komparativ analyse av prekært og uformelt arbeid i Finland, Norge og Sverige. I fokus er arbeid som karakteriseres av usikkerhet og hvor arbeideren selv bærer en form for risiko. Ved å kombinere kvantitativ og kvalitativ metode og et multiskala forskningsdesign, undersøker vi forekomsten, trendene og driverne av prekært og uformelt arbeid og mulige konsekvenser for arbeidere, arbeidsgivere og mer generelt, samfunnet. Vi søker også å videreutvikle en konseptuell og teoretisk tilnærming til hvordan vi undersøker og forstår prekært og uformelt arbeid i Norden.

For mer informasjon om prosjektet, besøk nettsiden deres her: PrecaNord, eller ta kontakt med Ann Cathrin Corrales-Øverlid (ann.overlid@uib.no).

Foto/ill.:

Universitetet i Bergen

SNAC

I SNAC-prosjektet har vi et spesielt fokus på å gjøre akademiske institusjoner i stand til å spille en avgjørende rolle i å møte utfordringene som Sudan står overfor. Landet er nå i en skjør politisk tilstand og en dyp økonomisk krise. For å få overgangen til demokrati tilbake på rett spor, er det viktigere enn noensinne at sudanske forskere i Sudan er rustet til å delta aktivt i de nasjonale og internasjonale akademiske og politiske diskursene om deres eget land. Vi ønsker å bringe deres stemmer til forgrunnen i den politiske diskursen.

Vi vil gjøre dette ved å gjennomføre høykvalitets samarbeidende forskning, samskape opplæringskurs, samveilede studenter og samskrive om de nåværende utfordringene Sudan står overfor. Det overordnede målet er å gjøre akademiske institusjoner i stand til å spille en avgjørende rolle i å møte disse utfordringene.

De nåværende utfordringene som tas opp i prosjektet er:

• Klimaendringer og matsikkerhet
• Kjønn, fred og sikkerhet
• Migrasjon, grensedynamikk og flyktninger
• Fred, demokrati og ungdommens rolle

For mer informasjon om prosjektet, besøk nettsiden deres her: SNAC, eller ta kontakt med Ann Cathrin Corrales-Øverlid (ann.overlid@uib.no).

Foto/ill.:

Universitetet i Bergen

Russetiden, sosiale hierarkier og normer Russetiden har vært mye debattert de siste årene, fordi det i økende grad har blitt en arena for utenforskap, konsum og seksualisering, der enkelte elevgrupper i Bergensskolen starter planleggingen mange år i forveien. Innad blant Bergensrussen er det intrikate hierarkier og sosiale normer der det er om å gjøre å være klassifisert som «kul», noe som også er satt i system i form av rangeringer av «A»-busser og «B»-busser – et fenomen som står særlig sterkt på enkelte skoler med elever fra relativt velstående bakgrunner. Samtidig er det andre som velger å distansere seg fra russetiden. En studie av russemiljøet i Bergen – på en eller flere skoler - kunne blant annet blitt analysert i lys av Bourdieu’s teorier om kapital, i lys av identitet og gruppedannelse, overgangsriter og liminalitet, kjønn, klasse og symbolsk konsum.

Frivillig arbeid og hvordan dette fremmer norske egalitære verdier. Frivillig arbeid, spesielt som synliggjort i idrett, fremmer norske egalitære verdier gjennom dugnadsånden til de som leder aktiviteter i lokalmiljø, i det generelle fokuset på breddeidrett, og i praksisens påvirkning på barn og samfunn. Idealer er at ethvert barn er likeverdig og skal gjennom kollektiv innsats ha mulighet til å utvikle sitt fysiske og mentale potensiale. Det er likevel store pågående utfordringer til disse idealene. Det er et fåtall som gjør mye av arbeidet, og likhetstankesettet kommer til stadighet i konflikt med elitetenkning.

«Bremnes 70 år senere» På 1950 taller foretok den britiske, Cambridge utdannede sosialantropologen, John Barnes en studiet av Bremnes på Bømlo.  (En artikkel av John Barnes om Bremnes finner du her: https://journals-sagepub-com.pva.uib.no/doi/abs/10.1177/001872675400700102 https://www.jstor.org/stable/23820758?seq=1. Dette prosjektet vil ta utgangspunkt i Barnes sitt arbeid; sosial organisasjon, klasse og nettverk. Hva har endret seg og hva er det samme, og hvordan kan dette forklares? Hvordan står Barnes sitt blikk og analyse seg i dag? Et gjenstudium av Bremnes 7 tiår seinere vil være et spennende feltarbeid for en student som er opptatt av historie, sosial endring og kontinuitet. Forhold mellom mennesker, dagligliv, historie, identitet – og havet – på Kvitsøy i Rogaland. Kvitsøy er en øygruppe ytterst i havet nær Stavanger som har en svært lang maritim historie, ikke bare i form av fiskerier, men for Kvitsøy i spesiell grad sjøfart (nær og fjern, tidligere også med lokal styrmannsskole), lostjenester (til tide nærmest med et monopol på disse) og hummereksport (til kontinentet allerede fra 1600-tallet). Gjennom flere hundre år var derfor Kvitsøy knyttet til den videre verden utenfor Norge. Fellesnevner for den spesielle «Kvitsøy»-tilpasningen har alltid vært kontroll over en rik kunnskap om alle aspekter ved havet, ikke minst siden det er få jordbruksmuligheter på øyene. Kvitsøybuene har også hatt et visst ord på seg for ikke å være særlig interessert i turisme. Hvilken rolle har havet spilt i Kvitsøyfolkets historie og identitet, og hvordan utvikler dagliglivet på Kvitsøy seg i dag? Det er spesielt interessant å se på denne tematikken i lys av at øya snart blir landfast gjennom undersjøisk tunnel.

SALT-kirken i Bergen: SALT-kirken (https://www.salt.co/forsamlinger/bergen) er den raskest voksende menigheten i Bergen (https://www.bt.no/btmagasinet/i/XwQm9B/profet-i-egen-by) og har spredt seg til flere andre steder i Norge herfra. Kirken samler også mange mennesker fra Bergens middelklasse – mellom 500 og 1000 mennesker på en typisk søndag – og oppleves dermed som attraktiv for mange mennesker som en ellers kanskje ville tenkt ikke ville være i målgruppen for trossamfunn. Med utgangspunkt i feltarbeid i menigheten og med intervjuer med sentrale medlemmer kan en studie av kirken og dens medlemmer gi innsikt i hvordan denne pinsekirken er attraktiv for moderne og, ofte, unge mennesker, hva de som deltar opplever, hvordan menighetens formspråk og diskurs speiler (eller ikke) samfunn og næringsliv for øvrig etc. Prosjektet kan lett knytte an til de mange og interessante antropologiske diskusjoner om (og studier av) pinsemenigheter i hele verden de siste årene.

Flyktninger (og lokalmiljø/ og frivillige/og mottaksliv og venting/og transnasjonale relasjoner/ betydning av slekt for avgjørelser/m.m.). Et sted å studere dette kan være på Voss hvor vi har en tidligere MA student som jobber på flyktningmottaket og har ideer til prosjekter. Tematikken kan også utforskes andre steder – en annen inngang er Robin Hood huset i Bergen (hvor det er mange østeuropeiske migranter).

Minoritetsungdom og politiske protester. I Norge som i mange andre land ser vi lokale versjoner av protester som starter ett sted i verden og brer seg og blir internasjonale. For et par år siden var det Black Lives Matter protestene utgått av en særegen amerikansk historie og kontekst. I vår var det student protester mot Israels krigføring på Gaza på «campus» på store universiteter i USA som Columbia University i NYC. En mye mindre versjon uten politibarrikader hadde vi på Muséplass ved UiB . Hvordan «oversettes» og spres slike bevegelser og blir både globale og får mange ulike lokale uttrykk. Her kan en tenke seg et feltarbeid blant ungdommer som er/var aktive i protesten i Norge. Hvordan «oversetter» de bevegelsen til den norske virkeligheten? Hvordan bruker de egne erfaringer og kan protestene konverteres til noe mer varig, enten i politisk organisasjonsarbeid, i lovverk, i lærebøker og forståelsen av Norge som del av en videre kolonial historie? 

Statsborgerskap. Forholdet mellom stat og borger. Her kunne en studere kravene knyttet til å få statsborgerskap i Norge og prosessen fram. Hva må til for å lykkes? Kravene for å oppnå norsk statsborgerskap blir stadig skjerpet og disse slår ulikt ut for ulike grupper med ulike bakgrunner. Et inntak til dette studiet kunne være norsk-og samfunnsopplæringen som tilbys innvandrere (f.eks. på Nygård skole eller andre steder i landet)

Lokaldemokrati/miljø Voss er også interessant som sted hvor de nå driver med flomdemmende tiltak i Vossavassdraget. Diskusjon rundt hvilke tiltak bør innføres skaper visstnok konflikt. Dette er et interessant tema for deg som vil se på relasjoner mellom klimaendringer, lokal demokratiet og fremtidsforestillinger. Vindkraftanlegg og motstanden mot utbygging er en lignende tematikk som har vært noe belyst i media, men som ville vært interessant å få belyst fra et lokalt og sosialantropologisk perspektiv. Under tematikken lokaldemokrati, miljø og stat kan en også tenke seg et prosjekt om: Monstermastene i ettertid og et feltarbeid i Granvin i Hardanger for å se på hvordan folk der nå tenker rundt og forholder seg til "monstermastene" i ettertid.

«Repurposing» hos BIRs brukthaller: BIRs brukthaller er steder hvor det som avhendes fra noen blir hentet/plukket av andre og disse har store volumer og mye aktivitet – hver eneste dag. Feltarbeid i slike brukthaller – og med interaksjon med både de som avhender, de som arbeider der og de som plukker/henter objekter – kan gi innblikk i både klassespørsmål, hvordan dette knytter an til ulike / divergerende former for estetikk, miljø- og gjenbruksspørsmål og forskjellige typer uformelle økonomier. Sistnevnte kan innbefatte, for eksempel, om objektene som plukkes/hentes havner i private hjem, selges videre, eksporteres, blir modifisert og endret etc. Prosjektet kan lett knyttes an til antropologiske diskusjoner av materialitet, verdi, miljøvern/det antropocene, migrasjon etc.

Lakseoppdrett, både knyttet til arealforvaltning og forringelse av øvrig marint liv (inkl. villaks), og de store spørsmål om kapital, natur, og lokaldemokrati. Dette er et felt med mange motstridende interesser og interessante politiske, kulturelle og sosiale dynamikker. Hardanger er et mulig sted for et slikt studium.

Forvaltning av fiskeriressursene i Norskehavet. De siste årene har det vært en del uro og protester knyttet til forvaltning av fiskeriressurser i kystsamfunn i nord. I vår ble en ny kvotemelding for fiskerisektoren godkjent av Stortinget og mange småskalafiskere frykter denne vil føre til at fiskekvoter i enda større grad enn før blir overført til store og kapitalsterke aktører. Noe som videre vil/kan føre til at kystsamfunnene i enda større grad blir utarmet og fraflyttet. Et mulig MA-prosjekt er feltarbeid i et kystfiskesamfunn f.eks. i nord for å studere denne tematikken med utgangspunkt i lokale fiskere og deres organisasjoner og nettverk - og lokalsamfunnet for øvrig.