Å mestre og å skape mening

Veileder professor John Chr. Knudsen


Teksten handler om hvordan kvinner med utenlandsk opprinnelse, utsatt for vold i nære relasjoner forsøker å skape mening og mestring. Feltarbeidet ble gjennomført på et krisesenter i Norge. Hvordan kvinnene forsøker å skape mening og mestring sees i kontekst av krisesenteret, og det norske samfunn. Analysen foretas på individnivå, på nivå av sosiale relasjoner i kontekst av Krisesenteret, og det siste kapittelet løfter analysen opp på et nivå av samfunnet.
Dagens norske samfunn er ikke et homogent samfunn, det består av mange ulike etniske grupper, ulike religioner, tradisjoner og kulturelle erfaringsrammer. Med dette kommer mange nye problemstillinger som det ofte mangler kunnskap om. De siste årene har krisesentrene i Norge merket en økt pågang, særlig fra kvinner med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Dette betyr ikke at det er mer vold i innvandrermiljøer, men ofte har ikke de utenlandske kvinnene den samme kjennskapen til samfunnet som norske kvinner, og ofte mangler de et nettverk å støtte seg på.
Gjennom narrativer setter kvinnene ord på sine erfaringer knyttet til volden, og denne oppgaven belyser hvordan tanker og erfaringer fra fortid og nåtid, samt tanker om fremtiden blir gjeldene for å mestre den situasjonen kvinnene er i på Krisesenteret. Videre ser jeg på hvordan kvinnene gjennom sosiale relasjoner med de andre beboerne på Krisesenteret skaper mening og mestring. Her benytter jeg Goffmans teorier fra Vårt rollespill til daglig (1992) for å belyse hvordan forskjellige roller og statuser bli fremtreende i møte med ulike beboere og ansatte på Krisesenteret. Kvinnene sine erfaringer med å bli utsatt for vold har blitt kroppsliggjort i kvinnene, og kroppen blir derfor også viktig når kvinnene forsøker å skape mening og mestre det å ha brutt ut av et voldelig forhold. Oppgaven belyser hvordan kvinnene gjennom å endre hvordan de oppfatter seg selv, og andre oppfatter dem, forsøker å ta tilbake den kroppen som har blitt utsatt for vold. 
Til slutt i oppgaven ser jeg på hvordan kvinnene med utenlandsk opprinnelse, gjennom deres møter med det norske hjelpeapparatet, opplever den norske staten. Jeg peker på at det er avgjørende for mestring å bli møtt med anerkjennelse for de erfaringene og bekymringene man har. Jeg viser at den vestlige feministiske tankegangen som også er internalisert i den norske stat og dens innbyggere, og slik også hjelpeapparatet, kan virke negativt inn på kvinnenes mulighet for å skape mening og mestre det å ha blitt utsatt for vold i et fremmed samfunn. Kvinnenes erfaringsrammer kolliderer med det som møter dem i det norske hjelpeapparatet.
Denne oppgaven viser at det er viktig å studere mennesker på ulike nivå, både på individnivå, i sosiale relasjoner og i forhold til samfunnet, for å kunne nærme seg en forståelse av deres liv, og her hvordan kvinner utsatt for vold mestrer og skaper mening i tilværelsen. Oppgaven viser også tydelig at det er for lite kunnskap i Norge om vold mot kvinner generelt, og mot kvinner med annen etnisk opprinnelse, spesielt. Den manglende kunnskapen virker negativt inn på kvinnenes mulighet til å mestre denne krisesituasjonen.
Jeg konkluderer med at det er viktig å i møte komme kvinner med andre erfaringer og forståelsesrammer for å kunne bistå dem slik at de kan skape mening og mestre den situasjonen de er i, for å kunne gjøre det kreves det økt kunnskap om vold mot kvinner med en utenlandsk opprinnelse. Intensjonen og håpet er at kvinnenes egne erfaringer og beretninger fra Krisesenteret, samt denne oppgaven kan bidra til økt kunnskap.