Seafood, fishing and the foreshore – Negotiations of Maori identities within a context of law and lore

Av: Tone Fossgard Sandøy

Veileder: Førsteamanuensis Ståle Knudsen

Seafood, fishing and the foreshore – Negotiations of Maori identities within a context of law and lore. (Sjømat, fiske og strandsonen – Forhandlinger om maori-identiteter i en kontekst av lov og tradisjonell kunnskap)

Oppgaven er en studie av resurskonfliktene som maoriene opplever med staten New Zealand med spesielt utgangspunkt i et lovforslag fra 2004 om regulering av strand og sjøbasseng. Materialet for studien er fra et feltarbeid blant maoriene i Tauranga ved Bay of Plenty, og det omfatter både intervju med innbyggerne og deltaking på møter mellom maoriene og myndighetene.

Maoriene opplever lovforslaget som et hinder for å utfolde sine tradisjonelle fangstaktiviteter i disse områdene, og de ønsker i stedet å få markert at de aktuelle områdene er deres på den måten at de kan fortsette sin tradisjonelle bruk pga. at de er urbefolkningen. Et hovedargument fra deres side er at bruken deres er fullstendig i samsvar med krav til bærekraftig resursutnytting. Et poeng hos dem er at nettopp det er et særdrag ved det forholdet kulturen deres har til natur. Det oppstår mange stridsspørsmål i høringsrunden om lovforslaget, og det aktualiserer mange begrepsdiskusjoner når en skal forstå møtet mellom urbefolkning og statlige myndigheter. I konflikten rundt lovforslaget er det tydelig at maoriene både markerer og forhandler sin identitet, og det kommer klart fram hvordan de opplever majoritetsbefolkningen som inntrengere og en trussel mot deres førsterett til landet.

Sjømat, fiske og strandsone blir striden om det aktuelle lovforslaget viktige som symboler som urbefolkningen kan uttrykke sin maorihet gjennom.