Hjem
Institutt for sosialantropologi

"Man selger liksom med sjela". Spenning mellom "business and pleasure" i norsk indiebransje

Hovedinnhold

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2014.

Av: Linn Valborg Haugen-Markussen
Veileder: Professor John Chr. Knudsen
 

Denne oppgaven handler om hvordan ni personer som jobber som artistagenter og konsertarrangører i indiebransjen håndterer å jobbe i et spenneningsfelt mellom business and pleasure.

Indie oppstod opprinnelig som en reaksjon mot kommersialiseringen av musikk som eskalerte etter at CD-en kom på markedet. Etter den digitale revolusjonen ble skillene mellom indiemusikken og den kommersielle musikken mindre tydelige, og indie er blitt en populær sjanger og merkevare. Imidlertid opplever informantene mine at de har andre verdier enn de som jobber i de store kommersielle plateselskapene, og informantene er drevet av en idealistisk tankegang om å hjelpe artister de syns er flinke til å bli synlige og tilgjengeliggjort for et publikum. Samtidig ønsker alle informantene å kunne leve av jobben indiebransjen, og dette ønsket får betydning for hvilke artister de til slutt ender opp med å jobbe med, og hvordan de går fram for å promotere dem.

I oppgaven studeres hvordan informantene blir en del av musikkbransjen via frivillig arbeid, og hvordan de markerer overgangen fra å være amatør til profesjonell bransjeaktør. Videre studeres det hva som ligger til grunn for avgjørelsen knyttet til hvilke artister de jobber med, og fordi det er mangfoldige og komplekse prosesser som pågår samtidig lar ikke kunnskapen seg forklares ved hjelp av ord. I oppgaven blir det også tydeliggjort hvordan bransjeaktører utveksler kulturell og økonomisk kapital når de inngår samarbeid med hverandre.

Som følge av den digitale revolusjonen kan artister spille inn og gi ut musikken sin på egenhånd, men mulighetene for å bli lagt merke til av et publikum er liten selv om låtmateriale ligger på internett. Derfor er det mange som ønsker et støtteapparat som kan bidra til å gjøre artistene synlig. Det interessante er at støtteapparatet må selv jobbe for å fremme sin egen synlighet overfor andre personer i bransjen som de er nødt til å samarbeide med. Artistagentene jobber hardt og mye for at artistene skal få utviklet sin karriere og utnyttet sitt talent, og de jobber for å ha et nært, tillitsbasert forhold til artistene. Imidlertid er står agentene alltid i fare for at artistene forlater selskapet, og det er viktig med kontrakter til grunn for samarbeidet.

Som det vises i oppgaven opplever mange av informantene at jobb og fritid glir over i hverandre, og de kan jobbe til alle døgnets tider. En slik livsstil lar seg vanskelig forene med et familieliv, og flere ser seg nødt til å få tryggere jobber etter hvert. Tryggere jobb innebærer enten at de begynner å jobbe for mer kommersielle artister, eller at de får seg en vanlig jobb.