Hva kan du egentlig bli med sosialantropologi i bagasjen?

Men, hva kan jeg egentlig bli?

Det finnes mange grunner til å ville studere sosialantropologi. Noen er yoga-entusiaster med en forkjærlighet for Bollywoodfilmer, andre har fått aha-opplevelser på løpende bånd som frivillig på asylmottak. Noen er sterk kritisk til en streng innvandringspolitikk, atter andre har et brennende engasjement om å redde verden fra klimakrisen.

Det som derimot forener de fleste sosialantropologistudenter er følgende spørsmål: hva kan jeg egentlig å jobbe med etter endt studie? Tidligere student ved instituttet, Mari-Kristine Morberg, er et godt eksempel på hvordan sosialantropologi kan overføres på utenkelig vis i en jobb med stor nytteverdi for samfunnet forøvrig.

Mobbeombud som gjør en forskjell

Du har kanskje lest om henne i avisene det siste året. Det finnes nemlig bare tre andre i Norge som er med i dette nasjonale prøveprosjektet for å forebygge mobbing, og enkelt fortalt består jobben til Mari-Kristine i å passe på at unge har det bra på skolen. Altfor mange får skolegangen sin ødelagt på grunn av mobbing, og nye arenaer som sosiale medier og internett er et økende problem som ofte går under radaren til foreldregenerasjonen. Mari-Kristine møter mange unge som har det vondt, og det mest givende er at hun bidrar til å virkelig gjøre en forskjell for dem det gjelder.

- Jeg er først og fremst et lavterskeltilbud for elever og lærlinger og deres foresatte. Det betyr at jeg får henvendelser når noen ikke har det bra på skolen og i lære, forteller Mari-Kristine. Hun jobber også forebyggende ved å holde foredrag, kurs og workshops for både elever og ansatte på skolene. Hun påpeker at mange ansatte gjør alt når de vanskelige sakene dukker opp, men ofte er utestengelsen uhåndgripelig for de voksne. Mange barn skjuler også situasjonen for å skåne de voksne, eller fordi de er redd for at ting skal bli verre.

Fra feltarbeid til fylkeskommunen

Mari-Kristine gikk hele løpet i sosialantropologi og leverte masteroppgaven i 2008. Hun gjorde feltarbeid i hesblesende Buenos Aires, Argentina, og var spesielt interessert i kjønn. Hva er kjønn, hva vil det si å være mann og kvinne i Buenos Aires? Hvordan produseres, utfordres og endres forestillinger om kjønn blant unge mennesker? Dette var sentrale problemstillinger for Mari-Kristine. For å konkretisere så hun spesielt på tematikkene familieliv, vennskap, flørting og seksualitet, kvinnefotball og politisk aktivisme. Feltarbeidet resulterte i oppgaven ”Revolusjon på la plaza, i hjemmet og i senga”, en tittel som også henviser til et mye brukt slagord blant feministiske aktivister i Argentina.

- I stillingen som mobbeombud kommer erfaringene fra feltarbeidet godt med. Du må innhente informasjon, orientere deg i "lokalsamfunnet" og systematisere hva som er riktig fokus, påpeker hun. Mari-Kristine må ta fatt på hver sak på sine egne premisser. -  I tillegg så handler jo alt alltid om kultur. Skolekultur og organisasjonskultur. På den måten minner det meg mye om å være på feltarbeid.

Det er behov for antropologer der ute!

Til tross for at Mari-Kristine aldri ville byttet bort feltarbeidet i Argentina, sier hun at det ikke hadde skadet å velge masterprosjekt i større grad med tanke på jobb etter studiene. Hun savner flere antropologer i ulike deler av samfunnet, for antropologer har mer å bidra med enn de fleste tror. - Jeg tenker at det er mange aktuelle problemstillinger innenfor barnehage og utdanning, i helsesektoren og i arbeidslivet generelt som kunne hatt godt av et antropologisk perspektiv.

Mobbeombud Mari-Kristine Morberg kommer på Fagdagen fredag 19. august, som arrangeres for de nye studentene. Her skal hun snakke om sin vei fra studier til arbeidsliv og hvorfor antropologi er viktig i hennes jobb.