Tilhørighet og utestengsel

Hva er tilhørighet? Forfatteren Karin Sveen sier det slik: "Egentlig vet jeg ikke hva tilhørighet er, bare at den vanskelig lar seg forklare. Straks jeg nærmer meg det ordløse i den, trekker den seg unna." Tilhørighet kan ofte være en kroppsliggjort erfaring; vanskelig å begrepsfeste, forklare med ord. I denne masteroppgaven har jeg utforsket erfaringer knyttet til tilhørighet og utestengelse blant homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn i Norge. Jeg har konsentrert meg om tre tematiske områder: Å komme ut av skapet, engasjement/aktivisme og media/representasjon.

"When I tell you who I (really) am, I find out who you (really) are to me." Slik beskriver antropologen Kath Weston (1999) prosessen med å komme ut. I norsk og vestlig ideologi knyttes det å komme ut - å stå åpent frem som homofil, lesbisk eller bifil - til personlig integritet, ærlighet og stolthet. Å ikke komme ut - å være i skapet - knyttes til frykt og skam. I andre samfunn og kulturer er det imidlertid andre holdninger som gjør seg gjeldende. Å leve homofilt kan aksepteres, ses gjennom fingrene med - dersom den det gjelder utøver diskresjon, opprettholder en kjønnsrollekonform fasade og ellers opptrer som en "normal" og anstendig samfunnsborger. Mange homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn havner derfor i et skjæringspunkt mellom ulike og motstridende forventninger og krav knyttet til det å skulle komme ut. Jeg ser på hvordan mine informanter håndterer slike motsetninger, hvilke faktorer som spiller inn på valgene de tar, og hvordan de selv reflekterer rundt dette.

Tilhørighet er ikke bare noe som er, det er også noe som blir til, skriver Karin Sveen. Organisasjoner som arbeider for og med homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn spiller en viktig rolle når det gjelder å skape trygge arenaer for sosialt fellesskap. I tillegg bidrar de til å sette temaer knyttet til denne målgruppen på dagsorden, og å utfordre dominerende diskurser rundt kjønn, seksualitet og etnisitet. Mine informanter relaterer seg på ulik måte til slik aktivisme/organisasjonsarbeid, og jeg ser på hvordan de begrunner sitt engasjement, sin avstand eller ambivalens.

I siste kapittel settes fokus på media og representasjon. Jeg viser at tilhørighet og utestengelse ikke bare erfares i møte mellom mennesker, ansikt til ansikt, men også gjennom opplevelse av representasjon (eller mangel på sådan) i media og offentlig diskurs. I løpet av de siste årene er "homofile, lesbiske og bifile med innvandrerbakgrunn" blitt et tema som i stadig større grad er synlig i offentlig debatt. Jeg viser hvordan ulike masternarrativer gjør seg gjeldende i fremstillinger av dette temaet. Mens noen informanter opplever synlighet i seg selv som positivt, er andre skeptiske til det de opplever som stereotype eller stigmatiserende fremstillinger. Deres erfaringer viser hvilken innvirkning representasjon og (u)synliggjøring har for konkrete, levde liv.