Sterkt møte med flyktninger på Lesbos
For Gunvor B. Wilhelmsen, Liv Heide Magnussen og Elisabeth Ersvær ble skrivekurset på Lesbos i forrige uke også et brutalt møte med tilstrømningen av flyktninger til den greske øyen.
Hovedinnhold
De tre førsteamanuensene fra Høgskolen i Bergen deltok på et skrivekurs i regi av BALANSE-programmet til Forskningsrådet på Metochi studiesenter i Kalloni den første uken i september.
– Jeg tok kontakt med kursarrangørene før jeg dro, og spurte hva jeg kunne bidra med i forhold til flyktningene, forteller Liv Heide Magnussen ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi.
Henvendelsen resulterte i at alle kursdeltakerne fikk informasjon fra arrangøren, og reiste ned med koffertene fulle av klær og toalettsaker som de ga bort til flyktningene på øyen.
– Universitetet i Agder, som driver studiesenteret vi besøkte, støtter den lokale hjelpeorganisasjonen Agkalia, forklarer Gunvor B. Wilhelmsen i pedagogikkseksjonen ved Avdeling for lærerutdanning.
– Der vi var, så vi ingenting til de store hjelpeorganisasjonene. Men Agkalia og lokalbefolkningen delte ut det lille de hadde av mat, drikke og klær. Det var imponerende å se hvordan lokalbefolkningen stilte opp, til tross for de økonomiske vanskelighetene Hellas går gjennom, sier hun.
Lokalbefolkningen fikk imidlertid ikke lov til å bruke biler og busser til kjøre flyktningene til havnebyen i Mytilini, der de ble registrert og kunne reise videre til fastlandet.
Elisabeth Ersvær ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag forteller om en busstur hun sent vil glemme:
– Det var formiddag og 35 stekende varmegrader. Inne i bussen vår var det aircondition, men svetten rant likevel nedover ryggen min. Langs veien gikk flyktningene mil etter mil. Det var ingen trær som kunne gi dem skygge, ingen bris eller vind, ingen bekker med vann.
– Vi hadde ledig plass i bussen og spurte bussjåføren om vi kunne stoppe og ta med oss flyktninger som gikk langs veien, men han sa nei. Han var redd for å miste jobben, legger Gunvor B. Wilhelmsen til.
Vil gjerne gjøre mer for å hjelpe
Alle tre forteller at både møtet med lokalbefolkningen og synet av flyktningene gjorde dypt inntrykk på dem. De så hele familier som gikk langs veiene, nyfødte som foreldrene bar på, og små barn som måtte gå selv. De så også gamle damer med blodige føtter og barn som lå og sov på forthaugene.
– Det oppleves sterkt når du har sett dem i øynene, og når du har sett de blodige føttene deres, sier Wilhemsen.
– Jeg skulle gjerne vært der en uke til etter at kurset vårt var over for å hjelpe mer til i håndteringen av flyktningene. Det er tungt å tenke på at lokalbefolkningen på Lesvos står så pass alene om å ta imot flyktningene. Og det er ille å tenke på all lidelsen flyktningene går gjennom.
– Nå håper jeg virkelig at folk her hjemme gir penger til hjelpeorganisasjonene, og ikke minst at også vi her i Bergen vil ta godt imot de flyktningene som finner veien til vår by, lyder oppfordringen hennes.
HiB samler inn penger til flyktningene
Høgskolen i Bergen har satt i gang en innsamlingsaksjon til Flyktninghjelpens arbeid for å hjelpe mennesker på flukt. Målet er å samle inn 100 000 kroner fra høgskolens studenter og ansatte.
Artikkelen er hentet fra Høgskolen i Bergen sitt intranett Allmenningen, av Nina Samnøy (09.09.2015)
