Biomarkører for behandling av føflekkreft

Kraftig økning av tilfeller føflekkreft

Forekomst av føflekkreft (malignt melanom) har økt i Norge siden sekstitallet. Tall fra Kreftregisteret viser at krefttypen er blant de tre hyppigste hos unge voksne og det forventes en økning i årene fremover. Nye medikamenter som er tatt i bruk for pasienter med spredning kan forbedre overlevelse. Likevel finnes det pasienter som ikke har effekt av behandlingen. Det er derfor behov for flere behandlingsalternativer og biomarkører som kan veilede behandlingen for hver enkel pasient.

Medikament for å hemme nydannelse av blodkar

I sitt doktorgradsprosjekt har Schuster analysert vevs- og blodprøver fra pasienter med metastasert melanom som var inkludert i en klinisk studie ved Kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Pasientene ble behandlet med et medikament som hemmer nydannelse av blodkar (bevacizumab). Hos 17% av pasientene ble svulsten signifikant mindre, hos ytterligere 14% oppnådde man stabilisering av sykdommen over minst et halvt år. Målet med prosjektet var å finne biomarkører som kan identifisere pasienter som har nytte av denne type behandling.

Flere lovende biomarkører

Hos pasienter som utviklet høyt blodtrykk tidlig i behandlingsforløpet fant man en lengre periode med stabilisering av sykdommen og lengre overlevelse. Studien viste også at kjente prognostiske markører som metastase-stadium og blodprøven laktatdehydrogenase var assosiert med respons etter behandling med bevacizumab.

Høyt uttrykk av ulike proteiner i metastaser (HSP27, Activin A, IL1β og uPAR) viste sammenheng med effekt av behandling. Konsentrasjon av Activin A i blodprøver var høyere blant pasienter som responderte.

Resultatene må bekreftes i en større studie før nevnte proteiner kan brukes som biomarkører i klinisk arbeid.

Avdeling for patolologi ved HUS og Klinisk institutt 1, UiB

Cornelia Schuster er født og oppvokst i Tyskland. Hun er utdannet lege ved Friedrich-Alexander Universitetet i Erlangen (2005) og har jobbet flere år som lege før hun fortsatte sin spesialisering i onkologi ved Kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. I 2011 ble hun ansatt som doktorgradsstipendiat ved UiB. Doktorgradsarbeidet ble utført ved Avdeling for Patologi, HUS og ved Klinisk institutt 1, UiB, under veiledning av overlege Oddbjørn Straume og professor Lars A. Akslen.

Evalueringskomite

1. opponent var Associate professor Micaela Hernberg fra Universitetet i Helsinki, Finland, 2. opponent var PhD Silje Fismen, UiT – Norges arktiske universitet og 3. medlem av komitéen var professor Per Øyvind Enger, Universitetet i Bergen. Disputasen blir ledet av professor James Lorens.

Avhandlingen mottok en meget positiv evaluering og opponentene gikk grundig til verks under disputasen, noe som gav en svært interessant faglig dialog så vel som diskusjon av viktige etiske spørsmål.