Biomarkører for bedre behandling av livmorkreft

Kreft i livmoren er den vanligste gynekologiske kreftformen blant kvinner i vestlige land. Pasienter med livmorkreft har generelt en god prognose, ettersom de fleste diagnostiseres på et tidlig stadium, og svulsten blir fjernet ved primærbehandling, som innebærer kirurgisk fjerning av livmoren. Ved diagnose blir pasientene risikoklassifisert, noe som bestemmer hvilken behandling de får. De som klassifiseres som høyrisiko, vil i tillegg til kirurgi bli tilbudt cellegiftbehandling. Likevel opplever 15-20 % av pasientene tilbakefall, og de som får tilbakefall eller allerede har fremskreden sykdom, har en dårligere prognose. Dagens risikoklassifisering er tidvis unøyaktig, noe som kan føre til både over- og underbehandling av pasienter.

Denne avhandlingen adresserer problemet gjennom to delstudier, der vi undersøker om cellulære mønstre eller biomarkører som kan hjelpe med å identifisere pasienter som ikke blir nøyaktig risikoklassifisert. Den første studien fokuserer på en subgruppe av pasienter med lite fremskreden sykdom, som uventet får tilbakefall. Ved å bruke enkeltcelle protein deteksjon, kunne vi identifisere mange ulike kreftcelletyper i livmorkreft. Vi finner at lavt uttrykk eller tap av proteinet vimentin er assosiert med tilbakefall av kreft. Dette kan identifisere pasienter som kan trenge tettere oppfølging eller mer intensiv behandling. I den andre delstudien har vi undersøkt kreftstamcellemarkører for å vurdere deres uttrykk og prognostiske relevans i livmorkreft. Vi finner at høyt uttrykk av CD44 i kreftceller er assosiert med bedre overlevelse, noe som var uventet, da uttrykk av kreftstamcellemarkører vanligvis er forbundet med mer aggressiv sykdom.

Samlet har arbeidet identifisert markører med prognostisk relevans i livmorkreft, som kan bidra til forbedret risikostratifisering og dermed bedre behandling av pasienter.