Forskeropprop om behovet for et felles arbeidsprogram mellom CBD og UNFCCC
Forskere ber partene og presidentene for høstens partskonferanser til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, COP 16) og FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC, COP29) om å opprette av et sårt tiltrengt felles politisk rammeverk mellom de to konvensjonene.
Hovedinnhold
Vigdis Vandvik fra CeSAM og UiB er blant underskriverne av et brev til partene og presidentene for partskonferansene til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, COP 16) og FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC, COP29). I brevet ber de om at integrasjon mellom den internasjonale innsatsen inn mot de to konvensjonene prioriteres i årene som kommer.
Oppfordringen ble signert av over 140 forskere fra nesten 50 land med ekspertise innen klimaendringer og biologisk mangfold, inkludert en tidligere UNFCCC COP-president, forfattere på de regionale og nasjonale rapportene fra Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) og Klimapanelet (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC), medlemmer av det flerfaglige ekspertpanelet fra IPBES, samt mange av forfatterne av IPBES - IPCC Co-Sponsored Workshop Report on Biodiversity and Climate Change 2021.
Brevet argumenterer for at mangel på felles politisk rammeverk mellom UNFCCC og CBD fører til mangelfull koordinering av innsatsen inn mot Naturavtalen og Paris-avtalen, der (i) noen problemer blir mangelfullt taklet av begge avtalene, og (ii) løsninger utviklet for å takle en krise kan utilsiktet gjøre den andre verre.
Underskriverne mener et felles arbeidsprogram mellom CBD og UNFCCC, organisert på en transparent og inkluderende måte, kan:
- overvåke tilpasningen av nasjonale strategier og handlingsplaner for biologisk mangfold, nasjonalt fastsatte bidrag og nasjonale tilpasningsplaner for å oppnå felles mål;
- være et knutepunkt for å utvikle og styrke metoder for å overvåke og vurdere fremdrift i arbeidet med de gjensidig avhengige målene til Naturavtalen og Parisavtalen;
- identifisere klimatiltak som er skadelig for biologisk mangfold og endre eller avslutte dem for å sikre at målene for konvensjonene blir oppfylt;
- organisere tekniske ekspertdialoger, inkludert eksperter fra forskjellige disipliner og innehavere av tradisjonell kunnskap;
- danne en plattform for å synliggjøre og anerkjenne innsats utført av land, lokale myndigheter, ikke-statlige aktører og urfolk og lokalsamfunn, for å fremme programprioriteringene.
Du kan lese mer om argumentene for et felles rammeverk mellom klimakonvensjonen og konvensjonen for biologisk mangfold her.
Update, november 2024
Dette ble fulgt opp i COP16, utkastet til beslutning fra Chair of Working Group II inneholdt en oppfordring om at det skulle lages et slikt felles arbeidsprogram. I punkt 19 i beslutningen oppfordres Partene til å overveie å sette ned den slik arbeidsgruppe, før COP17, for å fremme samarbeid og samsvar i arbeidet med implementering av Konvensjonen om biologisk mangfold, Naturavtalen, Klimakonvensjonen og Parisavtalen.