Blandede effekter av betalt foreldrepermisjon
Skandinavia har verdens mest sjenerøse ordninger for betalt foreldrepermisjon, men oppnår man ønsket effekt?
Hovedinnhold
Ordninger for betalt foreldrepermisjon er laget for å hjelpe mødre i arbeidsmarkedet, og samtidig gi trygge rammer for de minste barna, men gjør de egentlig dette?
Rita Ginja, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, ser på dette temaet sammen med Jenny Jans og Arizo Karimi. Funnene deres skal snart publiseres i den prestisjetunge Journal of Labor Economics.
En utfordring for de som vil forske på effekten av betalt foreldrepermisjon er at en enkel sammenligning av grupper med høye og lave utbetalinger neppe vil avdekke den sanne effekten av permisjonsordningen, fordi gruppene er ulike også på andre måter. Ginja unngår dette problemet ved å utnytte en særegenhet i det svenske systemet for tildeling av foreldrepenger. Metoden hennes finner årsakssammenhengen mellom høyere permisjonsutbetalinger og flere viktige utfallsvariabler.
– Vi har tre hovedfunn, sier Ginja.
– For det første gjør høyere utbetalinger at mødre jobber mindre. For det andre, når mødre med høy arbeidsinntekt får mer foreldrepenger, så jobber partnerne deres mer. For det tredje har de førstefødte barna til mødre som får høyere utbetalinger bedre resultater på skolen.
Så: gjør ordningene det de skal? I følge Ginja peker studien på både gode og uønskede effekter.
– På den ene siden har høyere utbetalinger positive læringseffekter for barna, men riktignok ikke på de sistefødte, som var målgruppen for akkurat den ordningen vi studerer.
– På den andre siden fører høyere utbetalinger til større ulikhet innad i familien ved å øke både lønnsgapet mellom mødre og deres partnere, og prestasjonsgapet mellom de første- og sistefødte barna, forteller hun.
