Disputas: Julian Vedeler Johnsen

Hvordan påvirker familielivet arbeidslivet, og omvendt? Denne avhandlingen gir kunnskap om ulike sammenhenger mellom arbeid og familie. Hovedfokuset har vært å identifisere såkalte kausale sammenhenger, der det kan fastslås at et observert utfall skyldes en bestemt årsak.

Avhandlingen består av fire separate arbeider. Et av arbeidene studerer effekten av røykeloven på fødselsutfallene til barna som ble født av dem som jobbet i restauranter og barer. Vi finner at røykeloven førte til at flere av de gravide som jobbet i restauranter og barer stumpet røyken i svangerskapet. Dette førte igjen til at det ble færre barn født med veldig lav fødselsvekt og før termin. Veldig lav fødselsvekt har umiddelbare kostnader i form av behandling på sykehuset, men er også kostbart for samfunnet på lengre sikt fordi det er forbundet med en lavere sannsynlighet for å bidra i arbeidslivet senere.

Avhandlingen har også sett på familiære konsekvenser av afp-reformen. Et funn er at tidligpensjonering øker sannsynligheten for at ektefellen også pensjonerer seg. Dette tyder på at ektefeller har preferanser for felles fritid, og at denne preferansen dominerer inntektseffekten som kommer som en følge av at ektefellen går ned i lønn når han eller hun pensjonerer seg tidlig. Et mer kontroversielt funn er at menns tidligpensjonering øker sannsynligheten for konen går av med uførepensjon. Dette viser at bruk av helserelaterte trygder også blir bestemt av forhold som ikke er direkte knyttet til helse. Et mer positivt aspekt ved afp-reformen er at bestemødre som pensjonerer seg tidlig kan bidra med mer barnepass. Avhandlingen viser at mødre med små barn har større sannsynlighet for å være i fulltidsarbeid dersom bestemor har gått av med afp.

De fleste empiriske studier av arbeidslivet har fokusert på individuelle sammenhenger. Denne avhandlingen viser viktigheten av også å se på familiære årsaker og konsekvenser av ulike endringer i arbeidslivet.