Komparativ fysiologi

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet gir ein introduksjon til prinsippa for form og funksjon hos dyr, plantar og mikroorganismar med hovudvekt på fysiologiske mekanismar si tilpassing til miljøet og bevaring av likevekt. Plantefysiologidelen vil vektleggje både høgare plantar og planteplankton. Zoofysiologidelen vil leggje hovudvekten på vertebratar med eksempel frå evertebratfysiologi der denne kan gje interessante modellar/spørsmål/mekanismar. Mikrobiell fysiologi tar for seg grunnleggande fysiologiske prosessar på det cellulære nivået og interaksjon/samhandling med miljøet. I tillegg til å sjå på spørsmål som er spesifikke til dei tre organismegruppene vil større emne innan fysiologien bli diskutert. Emne som blant anna vil bli tatt opp er:

  • Temperatur.
  • Fotosyntese (oksygenisk/anoksygenisk).
  • Ernæring/energihøsting.
  • Transportmekanismer.
  • Vass/ionebalanse, utskiljing.
  • Homeostase, tilpassing til miljøet.
  • Gassutveksling, respirasjon og sirkulasjon.
  • Signaloverføring (mellom celler, hormon/nervesystem).
  • Sansing (visuell, kjemisk, lyd og vibrasjonar).

 Førelesningane vil fokusere på hovudprosessene innanfor fysiologien i forhold til miljøet i plantar, dyr og mikroorganismar, og prosessane involvert i oppretthalding av homeostase.

Læringsutbyte

Etter fullført emne skal studentane ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

  • Kan utleie og forklare grunnleggande prinsipp innanfor form, struktur og funksjon hos dyr, plantar og mikroorganismar.
  • Kan gjere greie for grunnleggande omgrep relatert til sentrale fysiologiske prosessar i dyr, plantar og mikroorganismar.
  • Kan forklare og samanlikne kritiske fysiologiske mekanismar («funksjon») i tilpassing til miljøet og homeostase i dyr, plantar og mikroorganismar.

Ferdigheiter:

  • Kan grunnleggjande laboratorieteknikkar brukt for å studere fysiologiske prosessar i dyr, plantar og mikroorganismar.
  • Kan enkel datahandtering, resultatpresentasjon og diskusjon av eigne resultat i høve til teorien.
  • Kan disponere og lage ein munnleg presentasjon etter IMRAD-formatet (innleiing, materiale og metode, resultater og diskusjon) basert på eigne resultat.

Generell kompetanse:

  • Kan prinsippet for IMRAD-formatet og skal kunne bruke dette sjølvstendig i eigne presentasjonar frå labøvingane.
  • Kan samarbeide rundt gjennomføring av eit forsøk, datahandtering, dataanalyse og tolking.
  • Kan reflektere og vise evne til kritisk tenking rundt eigne resultat og funn.
  • Kan opptre ansvarleg på laboratoriet og rette seg etter dei retningslinjene som gjeld.

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår.

Emnet har eit avgrensa tal på plassar og inngår i undervisningsopptaket ved NT-fakultetet. Studentar som har emnet som obligatorisk emne i grada si har førsteprioritet på emnet. Fristen for å melde seg til undervisning i emnet er onsdag i veke 2. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast måndag i veke 3.

Det er obligatorisk oppmøte på første førelesing/orienteringsmøte, og du risikerer derfor å miste plassen om du ikkje møter. Dersom du ikkje kan møte på første førelesing/orienteringsmøte må du kontakte studieseksjonen på e-post: studie.bio@uib.no. Tidspunkt for første førelesing/orienteringsmøte finn du i timeplanen under «Ressursar» øvst til høgre eller på Mitt UiB.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
BIF101 (4 studiepoeng).
Krav til studierett
For opptak til emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi. Studentar som har emnet som obligatorisk emne i grada si har førsteprioritet ved opptak.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet består av ca. 23 doble timar med undervisning, 3x4 timar laboratoriekurs og munnleg presentasjon av resultat frå laboratoriekurs.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Deltaking på laboratoriekurs (mikrobiologi, botanikk og zoofysiologi) og munnleg presentasjon av resultatet frå laboratoriekursa (godkjent/ikkje godkjent). Obligatoriske undervisningsaktiviteter er gyldige i 5 påfølgjande semester.
Vurderingsformer

I semester med undervisning (vår)

Deleksamen 1 (30%) og deleksamen 2 (70%):

  • Deleksamen 1: 2 timar, kortsvarsoppgåver og fleirvalsoppgåver (multiple choice) frå første del av pensum.
  • Deleksamen 2: 3 timar, langsvarsoppgåver og kortsvarsoppgåver i kombinasjon med fleirvalsoppgåver. Hovudvekt på siste del av pensum, men oppgåver frå første del av pensum kan også bli gitt.

Obligatorisk aktivitet må vere godkjent for å kunne bli vurdert i emnet.

Begge eksamenane må gjennomførast for å få karakter i emnet i undervisningssemesteret (vår). Deleksamen 1 og 2 er berre gyldig det same semesteret som dei blir gjennomført.

For studentar som eventuelt er registrert med gyldig fråvær på deleksamen 1, vil deleksamen 2 telle 100% på karakteren.

I semester utan undervisning (haust)

Studenter med godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet kan ta eksamen. Eksamen består av langsvarsoppgåver, kortsvarsoppgåver og fleirvalsoppgåver. Eksamen tel 100% på karakteren.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semester med undervisning er eksamen i slutten av semesteret (vår) og i semester utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret (haust).
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Tidlegare evalueringar av emnet finn du i Studiekvalitetsdatabasen.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret i biologi har det faglige ansvaret for emnet.
Administrativt ansvarleg
Institutt for biovitskap har det administrative ansvaret for emnet.