Evolusjonsbiologi

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Målet er å gi forståing for korleis evolusjon fungerar og basiskunnskap til dei viktigaste problemstillingane i evolusjonsbiologi. Emnet gir ei innføring i evolusjonsbiologi, bl.a. populasjonsgenetikk og kvantitativ genetikk, naturleg utval, tilpasing, seksuell seleksjon, slektskapsseleksjon, livshistorie evolusjon, artsdanning, molekylær evolusjon og fylogenetiske analyser.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Ein student som har fullført emnet skal ha solid kunnskap om:

  • fitness, måleininga for seleksjon, og korleis denne kan bli målt empirisk
  • årsakene til genetisk variasjon; utval i ulike former; arv; korleis desse prosessane saman resulterer i tilpassing
  • populasjonsgenetikk; korleis seleksjon, mutasjon, migrasjon (genflyt) og innavl påverkar den genetiske strukturen til populasjonar; genetisk drift, den andre viktige evolusjonære krafta
  • fylogenetisk tenking; korleis nye artar oppstår; dei viktigaste konsepta om artar
  • de evolusjonære kostnadane og fordelane ved sex
  • studiet av kvantitative karakterar og samspelet mellom arv og miljø
  • utvikling av livshistorier, inkludert parasitter og deira epidemiologiske konsekvensar
  • korleis evolusjonær tenking gir oss innsikt i menneskelege helseutfordringar
  • evolusjonen av tidlege menneske
  • evolusjon og utvikling; korleis likskap og forskjellar i kroppar oppstod på kryss av livets tre (EvoDevo)

Ferdigheiter:

Etter fullført emne kan studenten:

  • motargument mot evolusjon; kunne kritisk vurdere populariserte tekster som tar opp evolusjonære emne eller brukar evolusjonær argumentasjon
  • formulere solide, testbare evolusjonære hypotesar for ei rekke biologiske fenomen
  • lese og forstå mykje av den sekundære og primære forskingslitteraturen innan evolusjonsbiologi
  • bruke evolusjonære prinsipp i eiga forsking

Generell kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten:

  • ha ei betre forståing av korleis evolusjonsvitskap generer kunnskap ved hjelp av hypotesetesting, systematiske observasjonar og den komparative metoden
  • betre kunne skilje vitskapleg argumentasjon frå uvitskapleg argumentasjon
  • ha fått erfaring med ulike læringsmetodar (lesing, diskusjonar, føredrag, videoar, datasimuleringar) i biologi
  • kunne bruke evolusjonsbiologi som eit kraftfullt verktøysett for å undersøke nåverande endringar i biodiversitet og adressere framtidige utfordringar

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor og master

Undervisningssemester

Vår.

Emnet har eit avgrensa tal på plassar og inngår i undervisningsopptaket ved NT-fakultetet. Studentar som har emnet som obligatorisk emne i grada si har førsteprioritet på emnet. Fristen for å melde seg til undervisning i emnet er onsdag i veke 2. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast måndag i veke 3.

Det er obligatorisk oppmøte på første førelesing/orienteringsmøte, og du risikerer derfor å miste plassen om du ikkje møter. Dersom du ikkje kan møte på første førelesing/orienteringsmøte må du kontakte studieseksjonen på e-post: studie.bio@uib.no. Tidspunkt for første førelesing/orienteringsmøte finn du i timeplanen under «Ressursar» øvst til høgre eller på Mitt UiB.

Krav til forkunnskapar
Obligatoriske emne i bachelorgrad i biologi eller tilsvarande emne.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
For opptak til emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet består av ca. 15 doble timar med undervisning i form av førelesningar kombinert med gruppediskusjoner. I tillegg er det 5 doble timar med team-basert undervisning. Det er forventa at studentane les dei aktuelle delane i pensumboka før dei møter opp til undervisning.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Sjølv om det ikkje er obligatorisk å møte på førelesningane, skjer mykje av aktiviteten der og læringseffekten vil bli avgrensa dersom ein vel å ikkje delta aktivt.
Vurderingsformer

Mappevurdering

  • Digitale oppgåver (20% av karakteren).
  • Skriftleg deleksamen (40% av karakteren).
  • Munnleg eksamen (40% karakteren).

Alle dei tre delane må gjennomførast i undervisningssemesteret for å få karakter i emnet og er berre gyldige i semesteret dei blir gjennomført i.

Karakterskala
A-F
Vurderingssemester
Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12 for vårsemesteret
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Tidlegare evalueringar av emnet finn du i Studiekvalitetsdatabasen.
Hjelpemiddel til eksamen
  • Skriftleg deleksamen: Ingen
  • Munnleg eksamen: Pensumbok og 1 stk A4-ark med eigne notat
Programansvarleg
Programstyret i biologi har det faglige ansvaret for emnet.
Administrativt ansvarleg
Institutt for biovitskap har det administrative ansvaret for emnet.