Tings- og immaterialrett
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 14
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- JUS214
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Emnet Tings- og immaterialrett omhandler retten til å råde over bestemte formuesgoder, nærmere bestemt retten til fysiske ting (fast eiendom og løsøre) og immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter, varemerkerettigheter og patentrettigheter). Disse rettighetene gir innehaver eksklusive rettigheter til å råde over disse formuesgodene og til å disponere rettslig over dem, for eksempel ved å overdra rettighetene til andre.
Eiendomsretten og immaterialrettighetene utgjør sentrale privatrettslige rettigheter, og har med dette en sentral samfunnsmessig funksjon i og bidra til rasjonell ressursutnyttelse, forvaltningen av naturressurser og som et incitament for frembringelse av tekniske og kunstneriske frembringelser.
Emnet omfatter spørsmålet om hvordan rettigheter til fysiske ting og immaterialrettigheter oppstår, hvilket innhold de har, og hvilke begrensninger som gjelder for utøvelsen av rettighetene i henhold til privatrettslige og offentligrettslige regler.
Læringsutbyte
KUNNSKAP
Studentene skal tilegne seg god kunnskap og forståelse om hva eiendomsrett og immaterialrett er, hvordan rettighetene oppstår og innholdet i rettighetene. Studentene skal også kunne drøfte eiendomsrettens funksjon i rettssystemet og samfunnet, og skal kunne beskrive hvordan offentlige reguleringer griper inn i private rettigheter.
Mer konkret skal studentene kunne:
- beskrive eiendomsrettsbegrepet og hvordan enerettene til immaterielle rettigheter forholder seg til dette;
- beskrive det menneskerettlige vernet av eiendomsretten og de immateriale rettighetene etter nasjonale og internasjonale regler;
- beskrive reglene om registrering av fast eiendom og immaterialrettigheter;
Tingsrett
- beskrive reglene om offentlig regulering av eiendomsretten
- gjøre greie for reglene om grenser for fast eiendom, både mot andre eiendommer og mot områder som ikke er underlagt privat eiendomsrett (for eksempel sjøområder, midtstykket i innsjøer og undergrunnen)
- gjøre greie for reglene om servitutter og bruksrett til fast eiendom
- gjøre greie for reglene om sameie i ting og immaterialrettigheter
- gjøre greie for reglene om begrensninger i eiendomsretten i forhold til naboeiendom (naborett)
- gjøre greie for reglene om hevd;
- beskrive reglene om allemannsrett;
Immaterialrett
- beskrive hvilke frembringelser de forskjellige immaterialrettighetene beskytter og forholdet mellom disse;
- beskrive de materielle vilkårene for etablering av patentrettigheter og vernet disse rettighetene har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet);
- beskrive vilkårene for etablering av varemerkerett ved innarbeidelse;
- gjøre greie for kravene til at et varemerke ikke må være beskrivende og ha særpreg;
- gjøre greie for vernet varemerker har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet);
- gjøre greie for åndsverklovens krav til originalitet og det vernet vernede åndsverk har mot andres utnyttelse (inngrepsspørsmålet).
FERDIGHETER
Studenten skal kunne bruke juridisk metode og lovfestede og ulovfestede regler til å foreta selvstendige drøftelser av de spørsmålene som kan reise seg innenfor faget, både med hensyn til hva som er gjeldende rett og til sentrale rettspolitiske spørsmål. Dette innebærer at studentene skal kunne:
- innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette kunne identifisere relevante problemstillinger og sammenhenger;
- foreta en selvstendig analyse av tingsrettslige og immaterialrettslige problemstillinger basert på et sammensatt rettskildebilde;
- redegjøre for eiendomsrettens og immaterialrettens samfunnsmessige funksjon og kunne avveie hensynet til privat eiendomsrett og etablering av immaterialrettigheter mot andre hensyn;
- resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av underliggende rettslige og samfunnsmessige hensyn og verdisynspunkter, og spenninger mellom ulike typer gyldige argumenter.
GENERELL KOMPETANSE
Gjennom emnet oppnår studenten generell kompetanse til å:
- tilegne seg ny kunnskap om fagene tingsrett og immaterialrett og i tilgrensende fag;
- systematisere og veie argumentasjon, formidle juridiske analyser og konklusjoner og gi råd og treffe valg;
- identifisere og ta konsekvenser av etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og juridiske standpunkter;
- presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner i større og mindre grupper;
- arbeide selvstendig og i grupper.
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger: 14*2 timer
Arbeidsgrupper: 6*2 timer
Storgrupper: 4*2 timer
I tillegg: Egenstudier
Forelesingane skal gje oversyn over faget, faget sin plass i rettssystemet og tilhøve til andre fag på studiet, og dei indre samanhengane i faget. Vanskelege og sentrale element i faget skal bli forklart.
I arbeidsgruppene skal studentane arbeida med sentrale spørsmål med utgangpunkt i oppgåver og ei problemorientert tilnærming. I arbeidsgruppene skal desse problemstillingane bli diskuterte og sette inn i ein større samanheng. Faget krev stor grad av fordjuping gjennom sjølvstudium på grunnlag av litteratur og rettspraksis som det er vist til. Det vil også bli utarbeid digitalt materiale som tek opp sentrale spørsmål i faget.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Gruppemøte, oppgåveskriving og kommentering er obligatorisk. Utrekninga av deltakinga blir gjort som fastsett i Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking.
- For alle skriftlege arbeid som skal reknast med i obligatoriske arbeidskrav, gjeld at heile oppgåva skal svarast på og må fylle dei kvalitative og kvantitative minstekrava som er fastsett i Krav til skriftlige arbeider på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB.
- Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgåver er 1000 ord inkludert fotnotar og sluttnotar. Grensa er absolutt.
- Underkjende element i dei obligatoriske arbeidskrava kan ikkje takast om att før ved neste kurs.
- Kursgodkjenning vert ikkje forelda.
Vurderingsformer
Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.
Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen med absolutt ordgrense på 4000 ord.
Eksamensspråk
Oppgaven: Norsk
Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
Karakterskala
Vurderingssemester
Vår.
Kontinuasjonseksamen i august.
Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Digitale hjelpemidler
Se fakultetets utfyllende regler § 3-8. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.
I tillegg til det som normalt er tilgjengelig er følgende tillatt i Lovdata på denne eksamen:
- Lover
- Forskrifter
- Direktiver og forordninger
Avgjørelser fra:
- Høyesterett
- EU-domstolen
- EFTA-domstolen
- Borgarting lagmannsrett
- Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR)
Ingen ekstra hjelpemidler ut over dette.
Analoge hjelpemidler
Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.