Home
News

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
FORSKNING | POLITIKK

Eurobabbel

Dårlig kommunikasjon er et større problem for Europa enn dårlig økonomi.

Illustrasjon av folk som snakker sammen på ulike språk, brukt som del av en sak om hvordan kommunikasjon er et problem i EU.
PREIK OG MISFORSTÅELSER: Dårlig kommunikasjon gjør at EU som prosjekt sliter, både landene i mellom og i forhold til vanlige innbyggere, som ikke alltid blir klok på tåkepraten fra Brussel.
Photo:
Grafikk: Lars O. Haaheim / Colourbox

Main content

Hvordan skape et mer demokratisk Europa når forskjellen i oppfatninger av det offentlige rom er så stort mellom nasjonalstatene og EU? Det er kjernen i en rekke spørsmål forskerne bak prosjektet EUROSPHERE har stilt seg.

Man har sett på hvordan kommunikasjonen mellom aktørene i den offentlige debatten – individer, interessegrupper, nasjonale aktører og ulike ledd i EU-systemet – finner sted og om denne oppfyller EUs mål om integrasjon og mangfold. Resultatene av forskningen er ikke bare oppløftende.

– Det er komplekst, både i form av store ulikheter europeiske land i mellom og at det utøves myndighet på flere nivåer. I tillegg må man forholde seg til skiftende grenser både i og utenfor EU og oppfatningen av hvem som er legitime talere i det offentlige rom i hvert land, forklarer Hakan G. Sicakkan, førsteamanuensis på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

En eksklusiv elite

For å forstå alvoret i mangelen på dialog på̊ tvers i Europa – det såkalte transnasjonale nivået – er det nok å se på flørten med fløyene i gresk politikk og fremveksten av ungarsk nasjonalisme, noe som ble viet bred plass da EUROSPHERE ble avsluttet med en konferanse i Brussel i juni 2012.

– Det transnasjonale nivået i EU befolkes av en eksklusiv elite, sa professor Peter A. Kraus fra Helsingfors Universitet under konferansen. Han mente at engasjement på tvers av nasjonalstaten forblir begrenset fordi massedeltakelse ikke fremmes av EUs infrastruktur. – Den europeiske krisen skyldes ikke euroen eller krisen i Hellas, men kommunikasjonssvikt.

Sicakkan har laget en metafor for dialogen i europeisk offentlighet.

– Noe blir hvisket fra ett barn til det neste og det siste barnet hvisker noe helt annet til naboen. Misforståelser og feilsiteringer leder til et merkelig sluttresultat, som ikke har noe til felles med avsenderens opprinnelige budskap. Dette symboliserer de ulike lagene av den europeiske offentlige sfæren, sier UiB-forskeren.

Eurosfæren som konsept

Mens eliten i nasjonalstatene er positive til integrasjon, er folk flest skeptiske. Dette kan skyldes at eliten deltar i transnasjonale fora, mens vanlige borgere i liten grad deltar på slike debattarenaer.

– Det eksisterer ikke medier på tvers av nasjonale grenser i Europa. Fortsatt er det nasjonale interesser som dominerer kringkastingen. Det bidrar til en lagdelt debatt, mener Sicakkan og fortsetter:

– Den europeiske sfæren må defineres på en ny måte. De transeuropeiske nettverkene, som er en viktig del av denne sfæren, må fungere som sivilsamfunn i stedet for å være budbringere fra EU. Samtidig må disse nettverkene være mer åpne for deltakelse fra andre aktører på nasjonalt nivå. Da kan man redusere misforståelser mellom ulike nivåer i det transeuropeiske offentlige ordskiftet og sørge for at debatten ikke forbeholdes eliten som dominerer i dag.