Eurobabbel
Dårlig kommunikasjon er et større problem for Europa enn dårlig økonomi.
Main content
Hvordan skape et mer demokratisk Europa når forskjellen i oppfatninger av det offentlige rom er så stort mellom nasjonalstatene og EU? Det er kjernen i en rekke spørsmål forskerne bak prosjektet EUROSPHERE har stilt seg.
Man har sett på hvordan kommunikasjonen mellom aktørene i den offentlige debatten – individer, interessegrupper, nasjonale aktører og ulike ledd i EU-systemet – finner sted og om denne oppfyller EUs mål om integrasjon og mangfold. Resultatene av forskningen er ikke bare oppløftende.
– Det er komplekst, både i form av store ulikheter europeiske land i mellom og at det utøves myndighet på flere nivåer. I tillegg må man forholde seg til skiftende grenser både i og utenfor EU og oppfatningen av hvem som er legitime talere i det offentlige rom i hvert land, forklarer Hakan G. Sicakkan, førsteamanuensis på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).
En eksklusiv elite
For å forstå alvoret i mangelen på dialog på̊ tvers i Europa – det såkalte transnasjonale nivået – er det nok å se på flørten med fløyene i gresk politikk og fremveksten av ungarsk nasjonalisme, noe som ble viet bred plass da EUROSPHERE ble avsluttet med en konferanse i Brussel i juni 2012.
– Det transnasjonale nivået i EU befolkes av en eksklusiv elite, sa professor Peter A. Kraus fra Helsingfors Universitet under konferansen. Han mente at engasjement på tvers av nasjonalstaten forblir begrenset fordi massedeltakelse ikke fremmes av EUs infrastruktur. – Den europeiske krisen skyldes ikke euroen eller krisen i Hellas, men kommunikasjonssvikt.
Sicakkan har laget en metafor for dialogen i europeisk offentlighet.
– Noe blir hvisket fra ett barn til det neste og det siste barnet hvisker noe helt annet til naboen. Misforståelser og feilsiteringer leder til et merkelig sluttresultat, som ikke har noe til felles med avsenderens opprinnelige budskap. Dette symboliserer de ulike lagene av den europeiske offentlige sfæren, sier UiB-forskeren.
Eurosfæren som konsept
Mens eliten i nasjonalstatene er positive til integrasjon, er folk flest skeptiske. Dette kan skyldes at eliten deltar i transnasjonale fora, mens vanlige borgere i liten grad deltar på slike debattarenaer.
– Det eksisterer ikke medier på tvers av nasjonale grenser i Europa. Fortsatt er det nasjonale interesser som dominerer kringkastingen. Det bidrar til en lagdelt debatt, mener Sicakkan og fortsetter:
– Den europeiske sfæren må defineres på en ny måte. De transeuropeiske nettverkene, som er en viktig del av denne sfæren, må fungere som sivilsamfunn i stedet for å være budbringere fra EU. Samtidig må disse nettverkene være mer åpne for deltakelse fra andre aktører på nasjonalt nivå. Da kan man redusere misforståelser mellom ulike nivåer i det transeuropeiske offentlige ordskiftet og sørge for at debatten ikke forbeholdes eliten som dominerer i dag.
FAKTA
EUROSPHERE
- EU-finansiert prosjekt påbegynt i februar 2007.
- Førsteamanuensis Hakan G. Sicakkan, fra Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, har ledet og koordinert prosjektet.
- Målet har vært å utvikle nye perspektiver på den europeiske offentligheten og identifisere faktorer som hindrer eller bidrar til utformingen av en europeisk sfære.
- 17 universiteter og forskningssentre har deltatt i prosjektet.
- Data fra 16 europeiske land er blitt samlet inn.
- 140 forskere har deltatt i prosjektet.
- Prosjektet har ført til en rekke artikler og temanumre i internasjonale fagtidsskrifter.
- Flere bøker med utspring i prosjektet har blitt antatt av anerkjente forlag, deriblant Palgrave og Routledge.
- Det er blitt laget en EUROSPHERE kunnskapsbase på eurosphere.nsd.uib.no som er allment tilgjengelig.
- Prosjektet ble formelt avsluttet med en konferanse i Brussel i juni 2012.
- Les mer på EUROSPHERE sin hjemmeside.
