Forskningsprosjekt

Bergen i Endring COVID19 studien - BiE studien

Bergen kommune, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen har sammen utarbeidet en spørreundersøkelse for å få kunnskap om hvordan livet til innbyggerne i Bergen kommune er nå. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter å besvare og 80 000 voksne innbyggere i Bergen kommune er tilfeldig trukket ut og invitert til frivillig deltakelse.

Photo:

Colourbox

Main content

Det er to formål med undersøkelsen:

Forskningsprosjektet «Bergen i endring – BIE studien» ønsker å kartlegge hvordan koronautbruddet og tiltakene påvirker på både helse, trivsel og levevaner. Dette er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen (forskningsansvarlig institusjon og behandlingsansvarlig) og FHI.
Bergen kommune ønsker å opprette et «Koronapanel» for å få kunnskap om hvordan innbyggerne best kan ivaretas og tjenester kan rettes der det er behov.

Hva innebærer PROSJEKTET?

Bakgrunn

Å være i karantene innebærer seperasjon og innskrenket bevegelsesfrihet. Det vanligste er å sette personer som potensielt har vært eksponert for en smittsom sykdom i karantene for å redusere smitte hvis de blir syk. En sammenstilling av studier på konsekvenser av karantene ble nylig publisert og peker på negative psykologiske konsekvenser som post traumatisk stress, forvirring og sinne, men også økt bruk av rusmidler og alkohol. Stressorer ved langvarig karantene kan være frykt for smitte, frustrasjon og kjedsomhet, utilstrekkelig informasjon og tilgang på varer, finansielle tap og stigma. Det vi har vært vitne til i Norge i mars 2020 kan muligens sammenliknes med en karantenetilværelse med konsekvenser på linje med tidligere forskning for noen. På den annen side har vi den unike situasjonen der hele familier har vært «i karantene» sammen der det har vært usikkerhet rundt smitte for ett eller flere av familiemedlemmene. I motsetning til tidligere forskning på konsekvenser av karantene der enkeltpersoner har blitt isolert, har vi vært vitne til at personen har bodd hjemme med familien og at hele familien nærmest har vært i 2 ukers karantene. Familiemedlemmene har hatt mulighet til å bevege seg ute så lenge de følger smittevernrådene, men erfaringer fra de siste ukene i Norge antyder at hjemmene har blitt lukket for omgang med andre som følge av alvorlighetsgraden av epidemien og dugnadsinnsatsen blant innbyggerne. Det meste av den uønskede effekten av karantene kommer, ifølge tidligere forskning, som følge av den pålagte frihets innskrenkningen og de negative psykologiske effektene kan i noen tilfeller vedvare måneder og år senere. Selvpålagt karantene ser ikke ut til å være assosiert med de samme negative konsekvensene. Forlengelse av pålagt karantene, slik vi har sett under COVID-19 epidemien har i studier vist å forsterke/ forverre følelsen av frustrasjon og demoralisme. Dette betyr imidlertid ikke at karantene ikke skal brukes. Det er mulig at psykologiske konsekvenser av frykt for sykdomsspredning har verre konsekvenser.

Karantenen og omrokkering av ressursene i helsetjenesten til corona syke pasienter har videre trolig ført til at befolkningen ikke søker hjelp fra helse- og omsorgstjenestene i samme grad som før epidemien. Når antall kontaktpunkter mellom innbyggere og det offentlige blir kraftig redusert som nå er det usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha for folkehelsen på kort og klang sikt.

Samtidig som myndigheter, media og SOME har forsterket råd om å være fysisk aktive har alle fritidstilbud stengt ned. Når befolkningen har drevet uorganisert fysisk aktivitet har dette blitt problematisert og kritisert da 1-2 meters regelen for smittesone har vært vanskelig å opprettholde. Som følge av dette skjer det meste av samvær og samhandling gjennom døgnet nå i rammen av familien. Derfor er det viktig å skape et vindu inn i de lukkede familier for å kunne kartlegge konsekvensene/ringvirkningene av denne formen for karantene tilværelse. Det å frarøve mennesker frihet, til det beste for allmennheten, er omstridt og bør behandles med forsiktighet⁶. Derfor er det viktig at vi undersøker hvordan befolkningen har håndtert denne situasjonen slik at myndigheter kan ta informerte beslutninger ved framtidige liknende situasjoner.

Det vil ikke være noen direkte fordeler eller ulemper for deg knyttet til å delta i prosjektet. Deltakelse vil ta om lag 10 til 15 minutter. Det er naturligvis mulig at enkelte spørsmål kan vekke ubehag eller irritasjon. Dersom du opplever forverring av helsen din etter besvarelse oppfordres du til å kontakte din fastlege. Bedre kunnskap om epidemien og konsekvensene vil kunne bidra til å bedre håndteringen av epidemier i samfunnet som helhet.