«Bergensvennen» vil verne om det nordiske rettsfellesskapet

Mads Bryde Andersen er en av åtte nye æresdoktorer som denne våren er blitt utnevnt ved UiB. 66-åringen jobber til daglig som professor i formuerett ved Københavns universitet og har gjennom sin forskning, undervisning og formidling særlig bidratt til det nordiske rettsfellesskapet. 

– Likhetspunktene i de nordiske rettssystemene er innlysende, hvor de nordiske landene har en harmonisert lovgivning. Eller de nordiske domstolene, som har utviklet ensartede uskrevne rettsprinsipper. Selv om reglene er forskjellige, gir det nordiske perspektivet verdi fordi vi har så mange kulturelle og verdimessige røtter til felles. Dersom det oppstår et uavklart, juridisk problem (f.eks innen erstatningsretten), er det nærliggende å se på hvordan andre nordiske land har løst det, påpeker professoren. 

Forskning og formidling

Æresdoktoren har et omfattende forfatterskap og har sitt akademiske tyngdepunkt innen avtaleretten. Han kombinerer forskning med praktiske oppdrag og formidling av privatrettslige problemstillinger. Forskningssamarbeidet med Universitetet i Bergen inkluderer både deltakelse i en rekke bedømmelseskomiteer, som foredragsholder og som inspirator for yngre forskere. 

Andersen trekker særlig fram det formuerettslige fagmiljøet ved UiB som han mener er det sterkeste i Norden.  

– Som ved alt forskningssamarbeid, lykkes man kun dersom det både er felles faglige interesseflater og gode personlige relasjoner. Et særlig aspekt som jeg gjerne vil fremheve, er samarbeidet om bedømmelser av akademiske avhandlinger og stillingsansettelser. Jeg har hatt gleden av å være med og bedømme formuerettslige avhandlinger, som nettopp har gitt Bergen denne statusen. Det har vært til stor glede og inspirasjon, sier æresdoktoren.  

Norden vs Europa

Professor Johan Randulf Giertsen ved Det juridiske fakultet har vært aktiv i nominasjonen av Bryde Andersen. Han omtaler æresdoktoren som "nordisk på sin hals". 

– Det nordiske samarbeidet har blitt vanskeligere fordi mye av den internasjonale dimensjonen er styrt fra Brussel. De særnordiske trekkene blir derfor ekstra viktige å verne om. Ellers vil de langsomt forvitre i det brede, europeiske samarbeidet, sier Giertsen. 

Giertsen påpeker videre at æresdoktoren er en ekte "bergensvenn" som også var en av drivkreftene da det juridiske fakultet markerte at avtaleneloven var 100 år tilbake i 2018.  

Bryde Andersen har selv aldri hatt et lengre forskningsopphold i Bergen. Han har til gjengjeld hatt et inngående samarbeid med sine kolleger i Bergen gjennom ulike komitémøter, seminarer, juridiske markeringer og faglige utgivelser.  

– Det eiendomsrettslige miljøet blomstrer, og man møter positive og sympatiske mennesker overalt. Den samme historien hører jeg fra kolleger som har besøkt Det juridiske fakultet i kortere og lengre perioder opp gjennom årene. De har alle blitt møtt med eksepsjonell gjestfrihet, raushet og varme. Derfor er Universitetet i Bergen øverst på listen over fagmiljøer jeg anbefaler mine forskerstudenter å besøke.

Språkfellesskapet 

Et annet aspekt som opptar æresdoktoren er den fellesnordiske språktradisjonen.  

– At dette språkfellesskapet har hatt en særlig kraft har vært kjent siden midten av 1800-tallet, hvor Skandinavismen og det nordiske samarbeidet nettopp ble drevet fram av den felles språklige, politiske og kulturelle arv. Siden har andre internasjonale strømninger kommet til, som EU/EØS-samarbeidet. Men selv når de nordiske landene inngår i den slags samarbeidsrelasjoner, finner de ofte sammen. Det har jeg selv opplevd når jeg i regi av FN eller EU gjennom tidene har representert Danmark, sier Bryde Andersen. 

De nyutnevnte kandidatene vil bli kreert til æresdoktorer under en seremoni i Universitetsaulaen 24. mai.