Uformell og formell ressursbruk i kommunal demensomsorg

Ca. 1.8 % av den norske befolkningen har demens. De fleste bor hjemme med primær omsorg fra familie (uformell omsorg). Selv om mange mottar hjemmetjeneste (formell omsorg), er den uformelle omsorgen dominerende. Med begrensede ressurser må det norske helsesystemet finne nye tilnærminger for å ivareta demensomsorgen. Samtidig trengs det mer kunnskap om kliniske og demografiske faktorer som påvirker ressursbruken både hjemme og på sykehjem for å identifisere effektive strategier for ressursallokering.

Vislapuu har brukt data fra tre kliniske studier for å undersøke: 1) om en multikomponent intervensjon og koordinering av tjenester påvirker den uformelle omsorgstiden; 2) hvilken effekt Covid-19-restriksjoner hadde på uformell og formell ressursbruk hos hjemmeboende eldre med demens og 3) hvordan fordeles formell og uformell tid brukt på omsorg og pleie, og fritidsaktiviteter på sykehjem, samt hvilke faktorer er relatert til dette. I den første studien, LIVE@Home.Path, viste det seg at en multikomponent intervensjon som bestod av Læring, Velferdsteknologi, Frivillighet og Myndiggjøring forbedret opplevelsen av total pårørendesituasjon, mens den uformelle omsorgstiden ikke ble redusert. PAN.DEM-studien viste at nedstengingen av Norge (mars-april 2020) førte til betydelig økning i den uformelle omsorgstiden. I COSMOS-studien viste det seg at økt familieengasjement i norske sykehjem, kan potensielt bedres med mer brukervennlige miljøer. Det er også behov for å tilrettelegge for en større variasjon av aktiviteter for å møte de ulike interessene og behovene til sykehjemspasienter.

Personalia

Maarja Vislapuu er født i 1988 og oppvokst i Estland. Hun har mastergrad i klinisk diabetessykepleie fra Høgskulen på Vestlandet (2017). I perioden 2019-2023 har hun vært stipendiat ved Det medisinske fakultet (UiB) og jobber nå med undervisning ved VID Vitenskapelige høgskole i Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Professor Bettina Sandgathe Husebø (UiB) har vært hovedveileder. Professor Egil Kjerstad (NORCE) og førsteamanuensis Line Iden Berge (UiB) har vært medveiledere.