Artikkel: «Er livet et uavhendelig gode?», av Sören Koch

Professor Sören Koch har nylig fått publisert artikkelen "«Er livet et uavhendelig gode?» Norsk regulering av medvirkning til selvvalgt livsavslutning i lys av nasjonale og internasjonale utviklinger" hos Tidsskrift for Rettsvitenskap. 

Abstract:

Den internasjonale debatten om aktiv dødshjelp har nylig tatt en uventet vending. I 2007 hevdet Penny Lewis at det var lite sannsynlig med en «legalization of assisted suicide or euthanasia using challenges based on constitutionally entrenched rights in any major common law or European jurisdiction». Hun skulle vise seg å ta feil. Særlig en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 2011 synes å ha medført et paradigmeskifte som utløste en bølge av rettslige reformer i Europa og andre deler av verden. Avgjørelser fra den canadiske, italienske, østerrikske og tyske forfatningsdomstolen, samt lovgivningsreformer i Spania, Portugal, Østerrike, Australia og New Zealand, er fremtredende eksempler på at domstoler og lovgivere bruker en rettighetsbasert argumentasjon for å avkriminalisere medvirkning til selvvalgt livsavslutning under visse strengt reglementerte omstendigheter. Til tross for disse internasjonale utviklingene avviste flertallet i helse- og omsorgskomiteen, med støtte fra nesten alle politiske partier, å vurdere en endring av gjeldende norsk rett. Komiteens flertall ville holde fast på en regel i den nye straffeloven fra 2005 som har blitt videreført fra straffeloven 1902. Denne regelen bygger på forestillingen om at livet er et uavhendelig gode. En gjennomgang av norske rettskilder tyder på at denne verdien anses som absolutt. Det kan spørres om det å nekte mennesker retten til å disponere over livets slutt er i samsvar EMDs krav om en legislativ proporsjonalitetsvurdering. Forutsatt at livet er et uavhendelig gode, er det rom for en avveiing mellom privatautonomi og statens plikt å verne livet? Artikkelen gir en oversikt over gjeldende rett i Norge, dens historiske og verdimessige grunnlag og bruken av det normative rammeverket i praksis. Basert på rettsdogmatiske vurderinger, en analyse av EMDs rettspraksis og utvikling i andre rettsordener diskuteres avslutningsvis behovet for en vitenskaps- og kunnskapsbasert utredning av medvirkning til selvvalgt livsavslutning.

Hele artikkelen kan leses her.