UiB-studie: Erstatningsstoffer for BPA er like skadelige som BPA
En torskestudie fra en gruppe forskere ved Institutt for biovitenskap, UiB, konkluderer med at de mest vanlige erstatningsstoffene for kjemikaliet BPA er like skadelige som stoffet det erstatter.
Main content
Studien dreier seg om stoffene kjent som bisfenoler, en gruppe kjemiske stoffer med bredt bruksområde - men som er knyttet til flere negative helseeffekter (se mer info i faktaboks). Det mest kjente av disse er BPA (bisfenol A), som det årlig produseres flere millioner tonn av.
I senere tid har økt oppmerksomhet rundt skadelige effekter av BPA, med påfølgende regulering av bruken, fått industrien til å utvikle og benytte erstatningsstoffer som ikke er omfattet av det regulatoriske rammeverket. Gjennom undersøkelser av torsk, viser studien fra forskergruppen at slike erstatningsstoffer kan ha like skadelige effekter som BPA har.
- Mange er nå bevisste på at man vil unngå BPA, og kjøper BPA-frie drikkeflasker etc. men det som ikke kommer tydelig frem, er at den ofte er tilsatt en annen bisfenol, som gjerne har de samme hormonforstyrrende effektene, sier ph.d.-stipendiat Siri Øfsthus Goksøyr, som er førsteforfatter av studien.
- Det problematiske er at det ikke er noe krav om å bevise at forbindelsene ikke har negative effekter før de blir introdusert i markedet. Det betyr at forbindelser ofte får etablert seg før man finner ut at de kan ha hormonforstyrrende eller kreftfremkallende egenskaper, og at det da er vanskelig å finne gode alternativer, legger hun til.
Goksøyr sitt arbeid med artikkelen inngår i arbeidet med ph.d.-graden, hvor hun undersøker hvordan forskjellige reseptor-proteiner i torsk kan påvirkes av fremmedstoffer.
Dette er den første studien som på en omfattende måte ser på interaksjon mellom bisfenoler og androgenreseptoren i fisk.
Publisert i Environmental Science and Technology
Studien, som nylig ble antatt i det velrenommerte tidsskriftet Environmental Science and Technology, bygger på UiB-prosjektene iCod 1.0 og iCod 2.0, som begge er finansierte av Norges Forskningsråd.
- Les artikkelen i vedlegget nederst i saken.
I tillegg til Goksøyr, har arbeidet involvert en rekke bidragsytere fra miljøtoksikologigruppen på BIO; professor og seniorforfatter Odd André Karlsen, forsker Fekadu Yadetie, masterstudent Christine Tveiten Johansen, professor Anders Goksøyr og Rhîan Gaenor Jacobsen og Roger Lille-Langøy, begge overingeniør/tekniker. Viktige bidrag har også kommet fra flere masteroppgaver.
Kan virke hormonforstyrrende
Odd André Karlsen, som er leder for miljøtoksikologigruppen ved UiB, forteller at flere overvåkningsstudier tidligere har bekreftet at BPA og andre bisfenoler oppdages i mange ulike organismer, og gjerne spesielt i vannlevende organismer.
I arbeidet har forskergruppen sett på hvordan to hormonreseptorer fra torsk; østrogenreseptor og androgenreseptor, både kan binde og aktiveres, eller hemmes, av BPA og 11 andre bisfenoler.
- Overvåkningsstudier har blant annet påvist bisfenoler i torsk fra Oslofjorden. I dette arbeidet viser vi at flertallet av bisfenoler som vi har inkludert i vårt arbeid kan virke hormonforstyrrende på torsk, ved enten å aktivere østrogenreseptor eller hemme aktiviteten til androgenreseptoren, sier Karlsen, og legger til at dette er den første studien som på en omfattende måte ser på interaksjon mellom bisfenoler og androgenreseptoren i fisk.
Han forteller at skadeomfanget vil avhenge av dose, men at mange hormonforstyrrende stoffer kan virke ved lave konsentrasjoner.
- Spesielt bekymringsfullt er eksponering for hormonforstyrrende stoffer under tidlig utvikling, der fysiologiske prosesser skal programmeres og vare livet ut. Forstyrrelser i disse vinduene kan ha store negative konsekvenser, advarer Karlsen.
Behov for mer kunnskap
Både førsteforfatter Goksøyr og seniorforfatter Karlsen mener det er viktig å få frem mer forskningsbasert kunnskap om tematikken i tiden fremover:
- Folkehelseinstituttet har funnet ut at nesten alle barn i Norge har et høyere nivå av BPA i kroppen enn det som anses trygt. Dette er alarmerende, og understreker viktigheten av videre forskning for å kunne innføre strengere reguleringer av disse stoffene, sier Goksøyr.
- I tiden fremover blir det viktig å dokumentere om bisfenoler som erstatter BPA også kan ha hormonforstyrrende egenskaper på andre typer organismer, da det kan være forskjeller mellom ulike arter. Om dette blir påvist, bør slike stoffer falle inn under samme strenge regelverk som BPA, og fases ut av produksjon, sier Karlsen, og legger til:
- Når erstatningsstoffene er like skadelige som stoffet det erstatter, så er det ikke fullverdige og gode nok erstatninger. Konsekvensen er at både mennesker og andre organismer fortsetter å eksponeres for stoffer som kan negativ innvirkning på hormonsystem og helse.
Om BPA
Bisfenoler er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med bredt bruksområde. BPA er den mest kjente bisfenolen. BPA har en lang historie, og ble syntetisert for første gang helt tilbake 1891.
På 40-tallet ble BPA introdusert til næringsmiddelindustrien. Det brukes blant annet som belegg på innsiden av hermetikkbokser, for å hindre direkte kontakt mellom matvaren og metallet. Dette økte holdbarheten og levetiden på produktene.
På 50-tallet oppdaget man at BPA også kan brukes til å lage polykarbonat-plast. Slik plast er svært holdbar og har et stort bruksområde. Blant annet brukes den til matemballasje, drikkeflasker, leketøy av plast, i termisk papir som kvitteringer og i medisinsk utstyr.
I 1993 ble det påvist i et laboratorieeksperiment ved Stanford University School of Medicine at BPA kan lekke fra polykarbonat-plast som et resultat av endringer i pH eller temperatur. BPA kan også havne i miljøet fra industrielle prosesser (produksjon), dårlig avfallshåndtering, degradering av plast, osv.
Skadevirkninger
BPA har blitt vist å kunne virke hormonforstyrrende ved å binde og aktivere østrogenreseptoren. Østrogenreseptor er en hormonreseptor som har en svært viktig rolle for blant annet regulering av utvikling, vekst, pubertet/modning, reproduksjonssyklus, og beinmasse. Dette er prosesser som kan forstyrres av eksponering for hormonforstyrrende stoffer.
Grunnet større oppmerksomhet rundt BPAs hormonforstyrrende egenskaper har reguleringen, spesielt i det siste tiåret, blitt strammet inn. Eksempelvis ble bruk av BPA i tåteflasker forbudt i EU i 2011, og bruk av BPA i termisk papir ble forbudt i 2020.
Problematikken fikk oppmerksomhet også under sommerens OL i Paris, da Frankrike trakk tilbake en OL-flaske for barn grunnet høyt BPA-innhold.
Den økte oppmerksomheten omkring BPA har fått industrien til å utvikle og benytte erstatningsstoffer som ikke er omfattet av det regulatoriske rammeverket. Dette er også bisfenoler som er nært beslektet med BPA og som det i senere tid har vist seg kan ha samme hormonforstyrrende egenskaper. I dag påvises slike erstatningsstoffer i miljøet og i ulike organismer, blant annet fisk.
