Home
Department of Social Anthropology
antropologer i arbeidslivet

Fagrådgiver for barnevern, sosiale tjenester og mangfold i Bergen Kommune

Heidi Fagerbakken Aasen jobber med temaer som omhandler mangfold og likestilling. - Jeg ønsker at Bergen skal være en by hvor alle kan leve frie og trygge liv, uavhengig av etnisitet, religion, kjønn, alder og funksjonsnivå. Og akkurat det opplever jeg at jeg kan bidra noe til i min stilling, sier Heidi.

Main content

Det aller beste med min jobb er at jeg får arbeide med tema som jeg synes er viktig på både et samfunns- og individnivå. Et likestilt og inkluderende samfunn mener jeg beriker oss alle!

Fullført grad: 2011

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg arbeider som fagrådgiver i sekretariatet til politisk ledelse for barnevern, sosiale tjenester og mangfold. Her har jeg særlig ansvar for det som omhandler temaene mangfold og likestilling. Dette innebærer ulike typer arbeidsoppgaver. Noen med korte frister der jeg skriver politiske saker til byråd, byrådet eller bystyret, høringssvar og større eller mindre utredninger.De mer langsiktige arbeidsoppgavene er knyttet til hvordan Bergen kommune skal arbeide strategisk for et mer likestilig og inkluderende samfunn. Dette gjør vi blant annet gjennom planer som fører til konkrete tiltak i tjenestene våre, samarbeid med ulike interesse- og ideelle organisasjoner og andre offentlige aktører på feltet.For å være litt mer konkret kan jeg nevne arbeidet med "Regnbuebyen Bergen. Plan for kjønns- og seksualitetsmangfold i Bergen 2023 - 2027". Denne planen har ført til at vi nå har fått etablert et kompetanseteam for kjønn og seksualitet ved Helsestasjon for ungdom og studenter. Dette tiltaket ble til etter dialog med LHBTI+-organisasjoner i Bergen om hvilke behov de mente ikke var godt nok dekket for denne gruppen. Videre har vi også hentet inn faglige anbefalinger og erfaringer fra ansatte i egen og andre kommuner i inn- og utland om hvordan et slikt tiltak best kan utformes.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det aller beste med min jobb er at jeg får arbeide med tema som jeg synes er viktig på både et samfunns- og individnivå. Et likestilt og inkluderende samfunn mener jeg beriker oss alle og jeg ønsker at Bergen skal være en by hvor alle kan leve frie og trygge liv, uavhengig av etnisitet, religion, kjønn, alder og funksjonsnivå. Og akkurat det opplever jeg at jeg kan bidra noe til i min stilling. Det mest utfordrende er kanskje at Bergen styres etter en parlamentarisk modell og at arbeidet vi gjøre i stor grad styres av hvem som til en hver tid sitter med makten og at noen prosesser tar lang tid å få igjennom politisk. Samtidig er jo dette en viktig del av et demokratisk samfunn og noe av det som gjør jobben veldig spennende - så egentlig er det også en positiv side!

Har du hatt andre stillinger/jobber etter endt utdanning?

Under studiene arbeidet jeg i Utekontakten med ungdom og med voksne i prostitusjon. Min første stilling etter endte studier var i NAV sosialtjeneste hvor jeg arbeidet i 7 år. Disse årene ga meg et uunnværlig innblikk i flere sårbare gruppers liv i Bergen og hvordan velferdsstaten fungerer. Denne kunnskapen har vært svært nyttig i de stillingene jeg har hatt etter dette. Etter NAV arbeidet jeg tre år i IMDi med oppfølging og veiledning av kommuner som bosetter flyktninger på Vestlandet innen temaet inkludering og kvalifisering. Tiden i IMDi ga meg en svært variert erfaring på flyktningfeltet og om arbeid i skjæringspunktet mellom politikk og fag. Også denne erfaringen har vært nyttig knyttet til temaene jeg arbeider med i dag, men også for å bedre navigere på en arbeidsplass hvor jeg arbeider som fagrådgiver opp mot politisk ledelse.

Hva skrev du bachelor- og/eller masteroppgave om?

Jeg var med i et forskningsprosjekt ved Uni Rokkansenteret som etter oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet skulle studere Den kulturelle skolesekken på ulike nivå. Oppgaven min tok for seg barns ulike møter med kunst og kultur. Men vel så mye tok den for seg barns ulike erfaringer og bakgrunn, og hvordan deres ulike hverdagskunnskap er med å gi dem svært ulike erfaringer og utfordringer i klasserommet.Under masterprogrammet i sosialantropologi er vi på feltarbeid i 6 måneder. Jeg gjorde mitt feltarbeid på en barneskole i bergensområdet, der fulgte jeg to tredjeklasser. Det var interessant å jobbe med masteroppgaven som en del av et større prosjekt. Det gjorde at jeg fikk nyttige innfallsvinkler fra ulike fag. Arbeidet med dette prosjektet gav en fin erfaring med å samarbeide med andre, noe som jeg har kunnet dra nytte av i arbeidslivet. Deltakelsen i prosjektet om Den kulturelle skolesekken ga meg også gode erfaringer med det å fremlegge egne ideer og løsninger til ulike problemstillinger.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Jeg kommer oftere og oftere til at min utdannelse er relevant for arbeidet jeg gjør i dag, men også for tidligere stillinger. Sosialantropologien fremmer og synliggjør ulike minoriteters liv og erfaringer. Deres utfordringer i forhold til majoriteten og maktstrukturene, men også positive elementer som handlekraft og måter å håndtere ulike utfordringer på.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Egentlig så var den overgangen litt deilig. Du er ferdig for dagen når du går hjem fra jobb, det er ikke lenger noen bøker eller noe arbeid som alltid ligger og venter på deg hjemme etter jobb eller i helgene. Jeg syntes også det var kjekt å endelig kunne lese skjønnlitteratur igjen uten å få dårlig samvittighet for at jeg burde lest faglitteratur. Ellers er jo det å få utbetalt lønn en overgang fra studietiden, og det er fint å kunne ha fri i feriene. Spesielt liker jeg at jeg i arbeidet mitt kan se et direkte resultat og nytte av det arbeidet jeg gjør. Et tips til nåværende studenter må være å studere noe du interesserer deg for og bruke den anledningen en faktisk har til å lære godt. Gå på alle forelesninger og prioriter lesing som om det var arbeidsdagen din. Det kommer ikke en slik periode igjen i livet der en virkelig kan prioritere å ta til seg så mye kunnskap.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg valgte utviklingsstudier fordi jeg syntes det virket spennende og fordi jeg var interessert i utviklingsproblematikk. Jeg ønsket å studere et fag som tok for seg mennesker og ulike samfunnsutfordringer. Etter et år på utviklingsstudier må en velge spesialisering, eller studieretning, innenfor ett fag. Valget mitt falt på sosialantropologi allerede etter at vi hadde hatt den første forelesningen i dette faget som jeg syntes virket så spennende og viktig.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det beste med studietiden var å få lære og ikke minst alle de flotte menneskene jeg ble kjent med. Flere er fremdeles gode venner i dag og noen treffer jeg på ulike arenaer i forbindelse med arbeid.

 

Oppdatert 2024.